Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed
Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende.
Streik er et legitimt virkemiddel i et demokrati. Det kan problematiseres hvem som rammes av at skoleelever lar vaere å gå på skolen en dag. Streiken rammer jo først og fremst dem selv, noe som ikke gjør det til en tradisjonell streik. Men politiske streiker, som denne må betegnes som, gjennomføres først og fremst for å gi en tydelig beskjed.
Enkelte mener at streiken skal gi gyldig fravaer. Det ligger imidlertid i streikens natur at den også innebaerer en kostnad for den streikende. Det er en viktig forklaring på at den har gjennomslag og oppleves som viktig. En ugyldig fravaersdag må vaere en rimelig pris å betale for et ektefølt engasjement.
Klimapolitikk er som annen politikk. Det kan vaere enighet om målet, men uenighet om både virkemidler og tempo. Skoleelevene som streiker nå, gir en tydelig beskjed om at de forventer tydeligere tiltak og et høyere tempo i endringene. De gir et signal om at kommende velgere vil kreve tyngre vektlegging av klimasaken enn de ansvarlige politikerne gir saken i dag.
Samtidig er det galt, som blant andre signaturene bak forrige ukes høyprofilerte støtteopprop for streiken antyder, at norske politikere tilhører gruppen som ignorerer, fornekter og lar vaere å svare på klimautfordringen. Senest denne uken sendte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) inn forslag til klimaavtale mellom Norge og EU. Den innebaerer at ESA og EFTA-domstolen vil kontrollere at Norge følger opp lovede utslippskutt innen transport, landbruk og andre deler av ikke-kvotepliktig sektor. Norge må kutte minst 40 prosent innen 2030, og dette klimamålet blir reelt forpliktende.
Det er fullt mulig å støtte streiken, fordi den gir en tydelig beskjed fra innbyggere som ennå ikke kan stemme ved valg, uten å vaere enig i alle påstandene om tilstanden i klimapolitikken. Det er liten tvil om at det internasjonale samarbeidet går for sakte fremover, og at det var skadelig at USA hoppet av, de gode fremskrittene i EU til tross.
Forhåpentlig vil de som streiker, velge å engasjere seg i politiske partier eller i organisasjoner. Slik kan de veksle engasjementet inn i innflytelse. Ikke alle vil gjøre det, men klimapolitikken må utvikles ved hjelp av problemerkjennelse og diskusjon om tiltak og løsninger.
Tusenvis av unge tar i disse dager til gatene med en klar beskjed til verdens ledere: Gjør noe nå for å redde planeten og fremtiden vår fra klimakrisen.
Disse skolebarna har forstått noe som ser ut til å forbigå mange i den eldre generasjonen: Vi er midt i et kappløp for livet, og vi taper. Vinduet av muligheter er i ferd med å lukkes – vi har ikke lenger luksus i form av tid, og klimaforsinkelse er nesten like farlig som klimafornektelse.
Ikke rart de er sinte
Min generasjon har ikke klart å svare på den dramatiske utfordringen som følge av klimaendringene. Dette er dypt følt av unge mennesker. Det er ikke rart at de er sinte.
Til tross for mange år med prat når globale utslipp rekordnivåer og viser ikke noe tegn til å nå et toppunkt. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfaeren er den høyeste på 3 millioner år. De siste fire årene var de fire varmeste i historien, og vintertemperaturen i Arktis har steget med 3–4 grader de siste 50 årene. Havnivået stiger, korallrev dør, og vi begynner å se den livstruende effekten av klimaendringer på helse gjennom luftforurensning, varmebølger og truet matsikkerhet.
Heldigvis har vi Parisavtalen, et visjonaert, levedyktig, fremtidsrettet politisk rammeverk som beskriver nøyaktig hva som må gjøres for å stoppe klimaendringer og reversere innvirkningen. Men selve avtalen er meningsløs uten ambisiøs handling.
Det er derfor jeg bringer verdens ledere sammen til et klimatoppmøte senere i år. Jeg oppfordrer alle ledere til å komme til New York i september med konkrete, realistiske planer om å forbedre sine nasjonalt bestemte bidrag innen 2020, i tråd med å redusere klimagassutslippene med 45 prosent i løpet av det neste tiåret og til netto null innen 2050.
Toppmøtet vil samle regjeringer, privat sektor, sivilsamfunnet, lokale myndigheter og andre internasjonale organisasjoner for å utvikle ambisiøse løsninger på seks områder: fornybar energi, utslippsreduksjon, baerekraftig infrastruktur, baerekraftig landbruk og forvaltning av skog og hav, takling av klimapåvirkning og investering i den grønne økonomien.
Trenger radikal endring
Vi må sette radikal endring ut i livet ”
Den nyeste analysen viser at hvis vi handler nå, kan vi redusere karbonutslipp innen 12 år og begrense global oppvarming til 1,5 grader. Men hvis vi fortsetter i nåvaerende spor, er konsekvensene umulige å forutsi.
Mens handling er avgjørende for å bekjempe en eksistensiell trussel, påløper også kostnader. Derfor må handlingsplanene ikke skape vinnere og tapere eller legge til rette for økonomisk ulikhet – de må vaere rettferdige og skape nye muligheter for dem som er negativt påvirket, i tillegg til en rettferdig overgang.
Naeringslivet er på vår side. Fortgang i utviklingen av klimaløsninger kan styrke økonomien og skape jobber samtidig som det skaper renere luft, bevarer naturlige habitater og biologisk mangfold og beskytter miljøet.
Nye teknologier og ingeniørløsninger leverer allerede energi til en lavere kostnad enn den fossilt drevne økonomien. Sol- og vindkraft er nå de billigste kildene til ny strømforsyning i nesten alle større økonomier. Men vi må sette radikal endring ut i livet.
Dere gir meg håp
Dette innebaerer å sette en stopper for alle subsidier for fossilt brensel og landbruk med høyt utslipp samt et skifte mot fornybar energi, elbiler og klimasmart praksis. Det betyr karbonprising som gjenspeiler den faktiske prisen for utslipp – fra klimarisiko til helsefarer som følge av luftforurensning. Og det betyr å akselerere nedleggelse av kullplantasjer og erstatte arbeidsplasser med sunnere alternativer slik at transformasjonen er rettferdig, inkluderende og lønnsom.
Momentum bygges, folk lytter, og det er ny vilje til å oppfylle løftet om Parisavtalen. Klimatoppmøtet i september må bli utgangspunktet for å bygge fremtiden vi trenger.
Jeg vil avslutte med en melding til alle som demonstrerte på fredag. Jeg vet at unge kan og vil forandre verden.
Mange av dere er engstelige og redde for fremtiden, og jeg forstår deres bekymringer og sinne. Men jeg vet at menneskeheten kan prestere enorme ting. Deres stemmer gir meg håp.
Jo mer jeg ser deres forpliktelse og aktivisme, desto tryggere er jeg på at vi vil vinne. Sammen, med hjelp fra og takk til innsatsen deres, kan og må vi overvinne denne trusselen og skape en renere, tryggere, grønnere verden for alle.