Skandalen i Østerrike må bli en vekker
For østerrikerne blir 17. mai 2019 en dag å huske: Skandalen var total, ingen utveier eller tildekkingsoperasjoner mulige. Visestatsminister og partileder Heinz-Christian Strache samt parlamentarisk leder Johann Gudenus i det høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ) trakk seg fra alle verv.
Kansler Sebastian Kurz fra det konservative Folkepartiet (ÖVP) erklærte at regjeringskoalisjonen de to partiene imellom var ved veis ende. I september blir det nyvalg.
Alt dette på grunn av et videoopptak fra juli 2017 som ble offentliggjort av magasinet Der Spiegel og avisen Süddeutsche Zeitung sist fredag. Det viser Strache og Gudenus som sitter i en villa på Ibiza og diskuterer aktuelle spørsmål med uidentifiserte personer. En av dem opplyser at hun er niese av en russisk oligark, og at hun rår over store penger.
Snart planlegges litt av hvert: ulovlig russisk partifinansiering. Russisk oppkjøp av Kronen Zeitung, Østerrikes største avis, for å gjøre den til et organ for FPÖ. Strache bemerker at dette alene kan øke FPÖs oppslutning fra 27 til 34 prosent. Han lover den russiske «niesen» at han vil kunne tildele offentlige samferdselsoppdrag til russiske selskaper som takk for hjelpen.
FPÖs link til Russland er ingen bombe. Mange partier på ytre høyre fløy svermer for Vladimir Putins autoritære, nasjonalkonservative regime, men FPÖ er blant dem som også har formelle bånd. Åpenhet for korrupsjon er heller ikke overraskende. Det preger ytre høyre i maktposisjon flere steder, ikke minst i Viktor Orbáns Ungarn. Ønsket om å knekke frie medier er også utbredt. Det er bare å følge Donald Trump på Twitter. I land etter land dyrker disse partiene frie medier som fiender.
Antagelig var videoen en felle og ikke et ekte russisk fremstøt, men det hjelper ikke Strache og Gudenus stort. De sa det de sa. De avslørte sitt sinnelag. Alle kan se hva de ville gjort om muligheten bød seg.
For kansler Kurz kan skandalen slå begge veier. På den ene side handlet han raskt og fikk skrevet ut nyvalg. På den annen side er han mannen som slapp FPÖ inn i regjering, vel vitende om partiets historie og tette bånd til Russland. Og ved å flytte sitt eget parti ÖVP kraftig mot høyre har Kurz selv bidratt til å gjøre FPÖs politikk mer stueren.
Kurz’ strategi er blitt hyllet som en mulig vinneroppskrift for tradisjonelle konservative partier i Europa. Den siste ukens hendelser har imidlertid gitt den en kraftig og velfortjent ripe i lakken.
Skandalen var total, ingen utveier eller tildekkingsoperasjoner mulige