Faren for storkonflikt øker
USAs press mot Iran har allerede fått konsekvenser. En større konflikt kan bryte ut nærmest ved et uhell, mener eksperter.
Dersom Iran vil slåss, så vil det bety den offisielle slutten på Iran. Ikke kom med trusler mot USA i g jen, skrev Donald Trumps på Twitter bare timer etter at en rakett søndag kveld traff bare 500 meter fra USAs ambassade i Irak.
Skylden ble raskt lagt på Iran. «USA vil holde Iran ansvarlige dersom en Iran-støttet milits gjennomfører et angrep», sa en talsmann for USAs utenriksdepartement til Reuters.
Irans utenriksminister Javad Zarif ga Trump svar på tiltale på Twitter.
«Økonomisk terrorisme og morderiske ukvemsord vil ikke gjøre ende på Iran», mente han.
En rekke av de væpnede sjiamuslimske gruppene i Irak som kalles «folkets mobiliseringsstyrker» har tilknytning til sjiadmoninerte Iran. Et angrep fra en slik gruppe kan utløse en mye mer alvorlig konflikt mellom USA og Iran, advarer forskeren Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute i Washington, D.C.
– I dette seneste tilfellet rettet en sjiamuslimsk milits et bombekasterangrep mot en evakuert amerikansk bygning i den grønne sonen. Hva hvis den ved en feil hadde truffet bygningen ved siden av, eller hvis det var amerikansk rengjøringspersonale i den evakuerte bygningen? USA ville ikke hatt annet valg enn å holde Teheran ansvarlig og gjengjelde angrepet, sier Alfoneh.
USA har evakuert alt ikke-essensielt per
Soldater fra en sjiamuslimsk milits øver i Irak i 2017. Militsene kjempet mot IS, men hevdes nå å kunne utgjøre en trussel mot amerikanere i Irak.
sonell fra den amerikanske ambassaden i Bagdad. De sier de har mottatt etterretningsopplysninger om økt iransk aktivitet som kan sette amerikanske liv i fare.
Faren for en eskalering øker i farvannet utenfor Iran, blant annet i Hormuzstredet, der en femtedel av verdens oljeeksport blir fraktet på oljetankere.
USA har beordret større militære styrker til området.
– Den klassiske formen for militær oppskalering, ville være et sammenstøt mellom amerikanske marinefartøyer og den iranske revolusjonsgardens marine, sier Alfoneh.
– Kan slå til på flere ulike måter
Iran kan komme til å svare USA militært. De har et batteri med muligheter, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole:
• Angrep mot oljetrafikk i regionen, som oljeterminaler, rørledninger og oljetankere.
• Militser kan gjennomføre direkte angrep på amerikanske mål i regionen.
• Større Cyberangrep mot sivil infrastruktur eller større amerikanske selskaper.
• Terrorangrep gjennom Irans nettverk av militser og agenter.
Men Slensvik understreker at selv om krigstrusselen er reell, er den fortsatt ikke overveiende sannsynlig.
Han tror et amerikanske bakkeangrep mot Iran er usannsynlig. Det mener også forsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
– En fullskala invasjon av Iran à la Irak i 2003, virker usannsynlig. Trump har ingen interesse av eller ambisjon om å bygge demokrati som George W. Bush holdt frem som et sentralt motiv. Målet med et eventuelt militært angrep på Iran vil være å svekke Irans militære kapasiteter. Det kan oppnås gjennom flyangrep, sier Selvik.
Han sier de største konsekvensene er trolig for Irak, som havner i skvis mellom Iran og USA.
– Irak er avhengig av begge for å opprettholde sikkerheten og holde liv i økonomien.