Rapporter om FNs katastroferapport er utidige

Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå.

Jeg har lest i avisen igjen. Denne gangen om artenes utryddelse og det evige liv, som skal ta slutt. Nærmere bestemt om en rapport fra FNs naturpanel (IPBES) som prediker at mennesket ødelegger naturen, og at vi er midt i krisen. Det er interessant, avisene skriver at rapporten er publisert og har fyldige utlegninger om den.

Da tenkte jeg å lese den selv, det er alltid lurt. Men den viste seg å være svært vanskelig å finne. Etter litt leting kom jeg over en pressemelding fra IPBES. De skriver at rapporten skal publiseres senere i år. De har kun publisert en oppsummering for beslutningstagere («policy makers»). Oppsummeringen er godkjent av IPBES plenum, som består av representanter fra medlemsstatene. En oppsummering av og for beslutningstagere altså, ikke av forskere.

Mer enn 1500 sider

Slikt er ikke helt uvanlig. Det gjøres selvfølgelig ikke i forskning, der publiserer man oppsummeringen som del av forskningsarbeidet, ikke noen uker eller måneder før. Pressemeldingen fra IPBES meddeler endatil at rapporten forventes å ha mer enn 1500 sider. Den er da formodentlig ikke ferdig ennå, ellers hadde de nok publisert den, og i hvert fall ikke vært det minste i tvil om hvor lang den er.

Så vi har fått en oppsummering av en rapport som muligens ikke er ferdig ennå.

Det er helt sikkert grunner til at oppsummeringen kommer før rapporten. Jeg skal ikke grave i dem, men heller ta for meg konsekvensene av en slik uvitenskapelig publiseringspraksis.

Vil medføre politisk debatt

Siden oppsummeringen er av politisk art, vil den medføre politisk debatt. Det er hensikten med en oppsummering for beslutningstagere. Men debatten vil med nødvendighet bli uinformert. Det er ingen måte offentligheten kan undersøke grunnlaget for påstandene og løsningene som fremmes i oppsummeringen på, det er jo ikke publisert ennå.

Forskning har en tendens til å være svært nyansert. Det er forbehold, det er antagelser, det er gjerne flere varianter av metoder og fremgangsmåter. Slik er det nok helt sikkert med forskningen som ligger bak IPBES-rapporten også. Alt er neppe med i oppsummeringen, da ville den blitt like lang som rapporten selv.

Truet av utryddelse?

For eksempel sies det at rundt en million arter er truet av utryddelse (mer enn 10 prosent sannsynlighet i løpet av 100 år). Oppsummeringen refererer til IUCNs «rødliste», som har undersøkt ca. 100.000 arter. Så ganger man tilsynelatende bare opp, med en antagelse om at den samme prosentandelen som i listen, gjelder for hele grupper av arter. Som om IUCNs liste er et tilfeldig utvalg av åtte millioner kjente og ukjente arter.

Muligens, det er ikke helt klart hva man gjør, for rapporten er ikke publisert ennå. Detaljene i disse og andre regnestykker inneholder antagelig en hel del vurderinger, forbehold og antagelser, men dem får vi ikke vite om, eller vi får bare vite om noen, det er ikke godt å vite.

Direkte uansvarlig

Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter og foreslår at mediene venter med å kommentere til rapporten er tilgjengelig. Tilsvarende bør også politikere holde seg unna å debattere disse problemstillingene før rapporten er publisert og debatten kan bli informert. På den måten kan kanskje slike komiteer og paneler som IPBES læres opp til ansvarlig publiseringsskikk.

Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter

Uviten

Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure skriver hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.