Første kvinne som vinner Abelprisen
Karen Uhlenbeck synes det er et stort ansvar å være første kvinne som får Abelprisen. Selv så hun opp til en TV-kokk.
Den amerikanske matematikeren som i dag mottar Abelprisen i Oslo, forventer ikke at vi skal forstå hva hun har brukt de siste 50 årene på. Mineralvannet som står foran henne, kunne vært et vært en mulighet. Boblene i glasset er et eksempel på såkalte minimale overflater som hun har forsket mye på.
Grubler hele tiden
Men vi lar gaugeteori og differensialgeometri ligge. Uhlenbeck er ikke så opptatt av hvordan forskningen hennes brukes rent praktisk, selv om matematikken er over alt, i utvikling av datamaskiner og kunstig intelligens. Det siste bekymrer henne litt. Men det er ikke det som driver henne. Det er ren matematikk hun er opptatt av.
– Så hvordan går du frem når du skal løse et matematisk problem?
– Jeg tenker på det hele tiden. Jeg sitter kanskje med blokken min og noterer noe ned. Så legger jeg det bort og gjør noe annet. Så vender jeg tilbake til det. Det hjelper å skrive notater, men jeg tar ikke vare på dem. Jeg starter på nytt igjen hele tiden, fordi jeg tenker at jeg kanskje kan finne en ny måte å løse det på, sier Uhlenbeck.
Alt fra hun var ung, foretrakk hun å kunne jobbe alene med de matematiske nøttene. Det er ingen 9–16-geskjeft. Hun sier det kan være en fordel å være gift med en matematiker, som hun selv, for da er det lettere å forklare hvorfor man er i sine egne tanker og ikke svarer på spørsmål.
– Det er gøy å tenke på matematikk. Det er ikke jobb.
Så opp til TV-kokk
Hun sier at hun kjenner på et ansvar ved å være den første kvinnen som vinner Abelprisen og å skulle være et forbilde for andre. Da hun selv var ung, var det ikke en matematikk-stjerne hun så opp til, men derimot USAs svar på Ingrid Espelid Hovig, TV-kokken Julia Child.
– Du må ha sett henne for å forstå. Hun var høy (1,88 cm) og utadvendt. Det var ikke matlagingen, men personligheten, at hun var smart, morsom og ikke perfekt. Det ble en slags kult-ting. Alle så på henne, både menn og kvinner, sier matematikeren om Child, som også bodde i Norge en periode og var på skjermen med Espelid Hovig.
En av få kvinner
Uhlenbeck er den første kvinnelige vinneren av Abelprisen, som er oppkalt etter det norske matematikkgeniet Niels Henrik Abel. På høy tid, mener mange.
Prisvinneren selv sier at hun var heldig som fikk dyrke fagfeltet. Det holdt ikke å være god da hun startet sine studier. Det var et mannsdominert felt og svært vanskelig for kvinner å nå opp. Hun slet blant annet med å få jobb da hun var ferdig utdannet og ble avvist fordi universitetene angivelig sa at de ikke kunne ansette både henne og ektemannen, som også var forsker.
Situasjonen er bedre i dag, iallfall i USA, mener hun.
– Men det er ikke likestilling i noe felt med prestisje eller penger, iallfall ikke i USA.
I Norge er kun 14 prosent av matematikkprofessorene kvinner. Matte er fortsatt et svært mannsdominert felt.
Uhlenbeck følte seg aldri som en av gutta da hun startet. Bare det å komme inn på universitetene var en kamp for mange kvinner.
– Hvorfor lyktes du?
– Jeg hadde flaks.
– Og du var flink?
– Jeg kan forsikre deg. Det ville ikke vært nok, ler Uhlenbeck.