Frykter for sikkerhet i demokratiske prosesser
Aldri før har partiene brukt mer penger på å påvirke velgerne gjennom målrettede kampanjer på sosiale medier.
Valglovutvalget mener muligheten for uheldig påvirkning via sosiale medier ved fremtidige valg er stor.
Bruken av digitale analyser og plattformer g jør det vanskeligere for velgeren å skjønne hvordan det skjer ”
Høyre sporet opp folk som likte Mercedes, SV siktet seg inn mot velgere med sans for musikkfestivaler og Venstre sendte valgkampmateriell til samboere. «Påvirkning av velgere har alltid vært en kjerne i det å drive valgkamp, men bruken av digitale analyser og plattformer gjør det vanskeligere for velgeren å skjønne hva og hvordan det skjer».
Det er en av advarslene i undersøkelsen «Sikkerhet i demokratiske prosesser i Norge» laget på oppdrag av Valglovutvalget.
Rapporten peker på særlig fire trusler som betegnes som «høy» ved fremtidige valg: Økt bruk av falske nyheter, angrep på politikere og partier, teknisk svikt i valgsystemet og mer bruk av målrettede kampanjer på sosiale medier basert på persondata.
Aftenposten, NRK Beta og Filter Nyheter har i flere artikler skrevet om hvordan partiene i løpet av valgkampen gjennomførte minst 5300 målrettede kampanjer på Facebook. Valglovutvalgets rapport peker på at den teknologiske utviklingen går svært raskt, er lite regulert og at muligheten for påvirkning er stor. I dag er det få juridiske begrensninger, med unntak av loven som forbyr politisk reklame på TV.
«Når informasjon, nyheter, budskap og påstander er tilpasset meninger og oppfatninger vi allerede sitter med, blir terskelen for å tro og agere på det vi hører lavere», heter det i rapporten.
Årsaken er først og fremst at de fleste av oss foretrekker å få informasjon som stemmer overens med vårt eget syn. Der
med blir demokratiet mer sårbart når informasjon målrettes mot preferanser som berører oss spesielt, ifølge rapporten.
Er vi mer eller mindre utsatt?
Norges befolkning er høyt utdannet og teknologisk langt fremme, noe som er brukt som argument for at vi er mindre utsatt for manipulering. «Manglende forståelse og åpenhet om hvordan manipulasjonen foregår, svekker denne barrieren», mener ekspertene. De viser til at et digitaliserte Norge, hvor de aller fleste er aktive nettbrukere som legger igjen mye informasjon, gjør at potensielle aktører har mye mer tilfang av data som kan utnyttes.
På den andre siden viser kommune- og fylkestingsvalget at partiene som brukt desidert størst ressurser på sosiale medier – Ap, Høyre og Frp – var partiene som gjorde det dårligst.
Kan forutse hva du stemmer
Et enkelt klikk eller en kommentar på Facebook kan med 70 prosents sikkerhet forutse hvordan en person vil stemme, ifølge en undersøkelse i Danmark i 2017. Forskerne brukte Facebook Graph, som er samme verktøy som ble benyttet for å avsløre Cambridge Analytica-skandalen. I juni 2019 stengte Facebook tjenesten med henvisning til personvernet, slik at det nå er blitt vanskeligere for forskere og journalister å avdekke misbruk av sosiale medier.
Hva kan gjøres?
Aftenpostens undersøkelse viser at svært mange partilag ikke rapporterer inn hvordan de bruker Facebook-data, og de som gjør det, gir lite informasjon. I rapporten pekes det på en rekke mulige tiltak:
• Strengere krav til innhenting og bruk av mikromålretting, krav om mer åpenhet om metoder og verktøy.
• Utvikling av flere teknologiske verktøy som for eksempel avslører falske nyheter, manipulering av bilder og video, identifisering av falske profiler.
• Sørge for at Norge har et mangfold av redaktørstyrte medier styrt etter journalistiske prinsipper, for eksempel gjennom pressestøtte.