20 leger er fratatt retten til å sykmelde etter regelbrudd
Legen ga diagnosen slapphet og sykmeldte pasienten i ett år. Han er en av 20 Nav har svartelistet på grunn av feilaktige sykmeldinger.
Pasienten ble sykmeldt i over fem måneder med diagnosen skuldersmerter. I journalen noteres kun stivhet og ømhet.
Pasienten ble sykmeldt hundre prosent i ett år. Da pasienten nådde maksdato for hvor lenge hun kunne få sykepenger, ble hun friskmeldt.
Pasienten ble sykmeldt med diagnosen slapphet i ett år. Hverken i journalen eller i legens erklæring etter åtte ukers sykmelding ble mulighetene for å jobbe vurdert.
Disse tre pasientene har én ting til felles: Alle ble behandlet av samme fastlege. I april ble han fratatt retten til å sykmelde for en periode på to år.
Aftenposten møtte mannen i 50-årene et sted på Østlandet. Det var kveld og tomt i lokalene da han låste oss inn på legekontoret.
– Alt i alt tenker jeg at jeg har vært uheldig, sa han.
Flest fastleger på svartelisten
Totalt er det 20 personer på Navs liste over leger som har mistet retten til å sykmelde. 18 av dem er fastleger. Fire er kvinner, 16 er menn. De er bosatt over hele Sør-Norge, jevnt fordelt på Vestlandet og Østlandet.
Det er flere typer feil og regelbrudd som kan ligge bak tapet av en slik tillatelse:
• Legen sykmelder pasienten over lang tid kun basert på symptomer.
• Vurderer ikke om det er mulig for pasienten å jobbe.
• Leverer ikke erklæringer til Nav innen fristen.
• Fører mangelfulle journaler.
• Svarer ikke på henvendelser.
• Tilbakedaterer sykmeldinger.
– Det er ofte en totalpakke, sier direktør i Nav Kontroll Ole Johan Heir.
Deres statistikk viser at antallet leger som får denne reaksjonen øker år for år, fra én i 2014 til 12 hittil i år. Nav kontrollerer også mer enn før, og har opprettet en egen gruppe som jobber med denne type saker.
Legene som for øyeblikket står på svartelisten har tapt retten til å sykmelde for en periode på seks måneder til fem år. De kan fortsatt jobbe som lege, men deres sykmeldinger og legeerklæringer gir ikke trygd eller sykepenger. De har plikt til å opplyse pasientene om dette.
Sykmeldte andre hadde friskmeldt
Tett på tinghus, Økokrim og advokatkontorer i Oslo sentrum, i bygningen kjent som
Hotel Cæsar, holder Nav Kontroll til. Her jobber det rundt 125 personer, som blant annet skal forebygge, utrede og anmelde trygdesvindel.
På et beskjedent kontor sitter direktør Ole Johan Heir og avdelingsdirektør May Snedsbøl. De får inn stadig flere tips om leger som bør sjekkes. Tipsene kommer fra Nav, myndighetsorganer og privatpersoner.
De fikk tips om legen i 50-årene også. Nav fikk høre at han sykmeldte pasienter som andre leger hadde friskmeldt.
Nav Kontroll ba om innsyn i journalen til enkelte pasienter mannen hadde langtidssykmeldt. Da kunne de se at 20 av 39 pasienter kun var sykmeldt på bakgrunn av symptomer – som slapphet, skuldersmerter eller magesmerter. De 20 ble sykmeldt fra tre måneder til ett år.
Symptomer skal normalt bare danne grunnlag for sykmelding i noen uker. Etter det er det vanlig at legen får pasienten undersøkt slik at det ender med en sykdomsdiagnose.
Hos Nav stusset de også over at fem av legen slangtidssykmeldte ble friskmeldt etter ett år – den maksimale tiden man kan få utbetalt sykepenger fra folketrygden.
Legens sykmelding s praksis ble undersøk ti 2012 også. Da fik khan beskjed om å skjerpe seg. «Vi vurderer at du ikke har tatt tidligere tilbakemelding til etterretning», heter det i vedtaket som Aftenposten har fått innsyn i.
Pasientgruppe fra mange land
På legekontoret på Østlandet triller legen frem kontorstoler vi kan sitte på. Han henter seg et glass vann, forklarer at han er tørr i munnen. Han vil ikke stå frem med navn, men gjerne forklare seg. Sier han er tilhenger av åpenhet.
Overfor Nav har han blant annet pekt på at han har en pasientgruppe fra mange land, ofte med svake norskkunnskaper. Mange av dem jobber i taxi- og byggebransjen. I disse yrkene er det ikke alltid like lett å legge arbeidet til rette når man blir syk.
– Om en taxisjåfør har prostatakreft og må late vannet hyppig, kan han ikke jobbe. Kanskje må han stoppe tre ganger for å gå på toalettet på vei til Gardermoen, sier legen.
Han forklarer feilene Nav har avdekket med flere forhold: Han var vikar og tok over pasienter han ikke kjente. Han var stresset på grunn av høyt arbeidspress. Dårlige datasystemer gjorde at han ikke kunne se pasientenes historikk. Noen pasienter forventet tilbakedatering av sykmeldinger, og ville ikke bruke egenmelding. På toppen av det hele har han selv hatt helseproblemer.
– Men hvordan kunne du sykmelde en person i ett år på grunn av slapphet, bare basert på symptomer?
– Den kritikken tar jeg til meg. Men det finnes pasienter uten åpenbare behandlingsalternativer. Har du vondt i ryggen, er alternativene stort sett operasjon eller fysioterapi. Om ingen av delene passer, hva skal du gjøre?
– Du fikk beskjed om å skjerpe deg allerede i 2012, hvorfor har du ikke g jort det?
– I 2012 var jeg vikar på et legekontor med mange pasienter med psykiatriske lidelser. Jeg hadde ingen mulighet til å sjekke om det pasientene fortalte meg stemte. Det er bakgrunnen for reaksjonen jeg fikk da.
– Hva tenker du om at du kan ha kostet samfunnet store summer gjennom feilutbetalinger?
– Jeg har i hvert fall ikke gjort det bevisst.
Koster fellesskapet millioner
En legeme d dårlig sykmelding s praksis kan fort påføre fellesskapet store utgifter.