Selv om MDG er blitt mektigere, er det grenser for hva de kan bestemme
Det er ikke rart at MDG vil samarbeide med Venstre. Men det er rart hvis det blir noe av.
Blokkskifte er dramatiske greier. Bare spør KrF, som nesten revnet i fjor høst. Og selv om lokalpolitikken ofte gir rare og uvante samarbeidskonstellasjon e ri et langstrakt, fure tog værbittland, er Oslo-politikken utpreget ideologisk. Kanskje mer enn rikspolitikken.
Derfor var Venstres varsel allerede valgnatten om at de kan tenke seg å bytte side og samarbeide med byrådet, ganske oppsiktsvekkende.
Nås kalde t sies at oppfølgings intervjuet i DN med Venstre-topp Hallstein Bjercke var forholdsvis avmålte greier. Det inneholdt erkjennelsen av at de rødgrønne «må være villige til å gå langt». Altså underforstått: Dette er ikke særlig sannsynlig.
For byrådet trenger jo ikke å gå langt. Rødt står der, klare til å være støttehjul, riktignok med en og annen kjepp stukket inn i eikene.
Men en bitte liten gløtt på Venstre-døren nok til at MDG svarte svært entusiastisk, må man si, til å være et parti med et allerede avklart flertall i ryggen.
MDG er ikke byrådet
For det er verdt å merke seg at det er mellom Venstre og MDG dialogen i avisspaltene går. Om Venstre virkelig ville signalisere støtte til byrådet, ville det naturlige være å snakke med Ap, som sitter med byrådslederen.
Men i motsetning til Ap og SV, har MDG og Venstre en interesse av denne offentlige flørten.
MDG får signalisert at de er mer blokkuavhengige enn ryktet skal ha det til, og minner partnerne på at det finnes et handlingsrom for grønn politikk til høyre også. Det er ikke så dumt på vei inn i forhandlinger.
Venstre får på sin side vist seg som pragmatiske og maktsøkende. I krisetidene partiet er inne i, kan det kanskje ha positiv effekt å signalisere at de ikke er gift med høyresiden og Frp. I Bergen får de det jo til, på et slags vis.
Dessuten viser Venstre at de mente alvor når de har vært opptatt av å redusere ytterfløyenes innflytelse i politikken.
Slik kan man i hvert fall lese situasjonen. Så spørs det om ikke også partiet ble tatt litt på sengen av MDGs voldsomme respons.
Mer enn spill for galleriet
Flørtingen er imidlertid mer enn bare spill for galleriet.
De to partiene står hverandre nær i Oslo-politikken. Venstres stadige ønske om å bygge både ny E18 vestover og E6 østover fremstår riktignok som en pussighet.
Men Hallstein Bjerckes valgkamputspill om kraftig økning i rushtidsavgiften, for eksempel, er som snytt ut av nesen på MDG.
På andre felter enn miljø er MDG pragmatiske, og de ville hatt få problemer både med å bli enige i skolepolitikk eller om å tillate noe større privat innslag i kommunal tjenesteyting enn i dag. En uenighet om eiendomsskatten ville også ha vært håndterbar.
Men det er nå ikke disse to partiene alene som skal lage byråd.
For langt unna
Både Ap og SV står langt fra Venstre i en rekkesentrale saker. I dele rav Arbeiderpartiet oppfattes spesielt arbeidslivs politikken til Venstres om helt uspiselig.
For den mer radikale delen av rørsla vil Venstre-samarbeid fremstå som nøyaktig det partiet ikke trenger etter et valg der partiet mistet fotfestet i Groruddalen. Det skjedde etter å ha snakket mest om indre by, akseptert Høyres plan om å legge ned Ullevål sykehus og lagt seg nær MDGs klasseblinde linje i miljøpolitikken, lyder analysen på Aps venstreside.
Nå er ikke Raymond Johansen noen utpreget fan av Rødt. På lengre sikt kan man også anta a tet Venstre-sideskifte vil isolere Høyre og skape grunnlagforen langvarig rød dominans i Oslo. For sentrumsorienterte politiske sjeler, som det finnes mange av, vil en slik konstellasjon fremstå langt mer fornuftig enn byrådets avhengighet av Rødt.
Men SV vil ikke ha inn Venstre, og for Aper det nok et ford ri stigsteg. Og et godt valg til tross, finnes det grenser for MDGs makt i byrådssamarbeidet.
Om enden på visa da blir fire nye år med Rødt i støtteposisjon, vil det viktigste for de to grønne partiene være hvilken fortelling det er som utspiller seg nå: Er det MDG som velger bort Venstre til fordel for Rødt, eller er det Venstre som velger å forbli i samme blokk som FNB og Frp?