Hvorfor er hijaben blitt iranske kvinners kamp for frihet?

Nylig leste jeg at iranske Kord Afshari er dømt til 24 års fengsel fordi hun hadde brutt hijabloven i Iran. Hun er hverken den første eller siste. Det er ikke lenge siden en annen kvinne som hadde gått ut uten hijab på 8. mars, ble dømt til 16 års fengsel.

Fra 1979, da ayatollah Khomeini tok makten i Iran, ble hijab obligatorisk. I 40 år er kvinner blitt slått ned, fengslet og voldtatt i fengsel fordi de har vist frem håret eller lettet på hijaben. De modigste har protestert ved å ta av seg hijaben, knytte den til en stokk og stille seg opp i et gatekryss.

Iran forbereder nå ny en lov for å gjøre chador, en lang kappe der bare ansiktet vises, obligatorisk.

Da hijab var forbudt

Fra 1925, da sjahen Muhammed Reza Pahlavi tok makten, satte han i verk mange reformer. Det ble innført et sivilt rettssystem. Dette gjorde at mullaene mistet mye av makten. Deretter ble det innført forbud mot hijab, etter modell fra Tyrkia.

Hijabforbudet åpnet veien for at kvinner kunne komme ut.

Kvinneorganisasjoner ble etablert, kvinner fikk rett til skilsmisse, omsorg for barn og mange andre ting. Under sjah Reza og hans sønn ble den persiske kulturen gjenopplivet, kvinner blomstret i alle deler av samfunnet. Sjahen klarte å overkjøre moskeene og skapte et nærmest sekulært samfunn med rettigheter for kvinner.

Men da Khomeini kom til makten, kom også kravet om hijab. I tillegg ble ekteskapsalderen senket til ni år.

Utsletter kulturelle særtrekk

Hijab og tildekning av kvinner har intet med kultur eller frivillig valg å gjøre.

I bilder fra tidligere tider der muslimske land har opplevd sekularisme, ser vi kvinner i nasjonaldrakter med håret synlig.

Den gang kunne vi se på en kvinnes drakt og vite om hun var fra Kurdistan, Iran eller Irak, til og med fra hvilken landsdel.

Dette gjenspeilet den kulturelle identiteten. Gjennom uniformen hijab ser vi bare den religiøse identiteten.

Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt, som kun er ute etter å friste menn som ikke har kontroll over sine drifter.

Hijaben er en markering av sharia og signaliserer lojalitet mot sharia. Hijaben var aldri en del av persisk kultur.

Feminister og aktivister svikter

Derfor vil iranske kvinner som har opplevd sharia, frigjøre seg fra hijaben. De vet at dette er første skritt mot å bli et fritt individ. Irans kvinner vet at hijab utsletter kvinners personlighet.

Jeg skulle ønske at feminister, aktivister og politikere satte seg mer inn i historien til de land som i dag er muslimske. At de hadde lest mer i Koranen og i hadithene og på den måten skaffet seg mer kunnskap om kvinners plass i islam. Da kunne de stått side ved side med Irans kvinner og støttet dem.

Når feminister og kvinneaktivister, spesielt blant sosialistene, støtter bruk av hijab, svikter de iranske kvinners likestillingskamp.

Når den norske regjeringen inviterer en iransk politiker til Stortinget og aksepterer at han ikke vil håndhilse på kvinner, svikter de også iranske kvinners 40 år lange kamp for et sekulært regime.