Ingen grunn til å grønnvaske biffen

Joacim Lund mener i Aftenposten 13. september at «ny kunnskap» om metan gir grønt lys for biff. Det er en mildt sagt selektiv tolkning av forskningen. Det er ikke ny kunnskap at metan har kortere levetid enn CO2. Men det er heller ikke ny kunnskap at det er en langt sterkere klimagass. Derfor kan man også få en stor positiv effekt på klimaet ved å redusere nettopp denne gassen, som kjøttproduksjonen slipper ut store mengder av.

Det beste man kan gjøre

Lund trekker frem Myles Allen ved Oxford Universitet som sitt «alibi» for å promotere biffen. NOAH mener dette er tvilsom bruk av Allen, som under landbrukets klimakonferanse uttalte: «You can cool a planet using methane, just by reducing methane emissions.»

Norske CICERO stemmer i. Reduksjon i metanutslipp ved redusert husdyrtall er et svært effektivt klimatiltak. FNs klimapanel konstaterte det samme i sin nyeste rapport: Det nytter ikke kun å kutte i fossile utslipp, vi er også nødt til å endre matkonsum og -produksjon til et mer plantebasert kosthold.

En av de mest omfattende studiene noensinne av matens naturpåvirkning ble også utført ved Oxford Universitet i 2017. Forskerne Joseph Poore og Thomas Nemecek fikk internasjonal anerkjennelse fra forskerkollegaer, men svært lite pressedekning i norske medier. Konklusjonen deres er klar: Å kutte ut animalske produkter er det beste man kan gjøre for miljøet. Dette gjelder også Norge.

Mer «effektive» dyr

Lund vil imidlertid sette sin lit til tilsetningsstoffer i fôr for å redusere metanutslippene fra husdyr. Dette på tross av at Norgesfôr for litt siden rapporterte at de ikke har sett noen som helst effekt av å tilsette metan-inhibitorer i fôret.

Myten om at manipulering av husdyrenes fysiologiske prosesser skal «løse» kjøttindustriens problemer, er ikke ny. Mer «effektive» dyr har vært selve mantraet i husdyravlen, med det resultat at dyrene lider av ufunksjonelle kropper. Et av de mest intensivt avlede dyrene, kyllingen, har mindre klimaavtrykk enn drøvtyggere, men er et dårlig valg for dyrevelferd og er også et mye dårligere valg for klima og miljø enn plantebasert mat. På samme vis betyr mer «effektive» kyr også mer belastning på dyrene.

Trenger mer skoglandskap

Lund prøver seg også på argumentasjon om at beitelandskap er bra for klimaet. Forskning fra Food and Climate Research Network viser at den eventuelle positive effekten ved albedo, nulles ut (og vel så det) av utslippene fra drøvtyggerne.

Det å la utmark gro igjen vil heller ikke nødvendigvis føre til mer varme, fordi fordamping fra vegetasjon virker avkjølende. Tvert imot påpeker over 15.000 forskere i et opprop fra 2017 at vi trenger mer skoglandskap. Skog fanger karbon og er et viktig klimatiltak. Det er også viktig å ha mer skogareal og naturlandskap for å stagge den pågående naturkrisen hvor ville dyr får stadig mindre plass og blir stadig færre. Her er igjen kjøttproduksjonen det mest arealkrevende og problematiske.

God idé å kutte ut kjøttet

Vi bør heller ikke glemme sommerens debatt om dyrene i kjøttindustrien: Da uttalte Lund selv på NRK at man kan bytte ut kjøtt med planter for å slippe å bidra til grisenes lidelser, noe NOAH er enig i.

Det er fortsatt en god idé å kutte ut kjøttet, for dyrene, helsen, naturens og miljøets skyld. Så svart/hvitt er det faktisk.

Det er fortsatt en god idé å kutte ut kjøttet, for dyrene, helsen, naturens og miljøets skyld ”