Sigmund Vigsnæs

Min beste venn og trygge, varme pater familias Sigmund gikk bort 24. august, nær 88 år gammel.

Vår russepresident i 1950 mente at det kunne være et privilegium å bli så gammel, men når jevnaldrende faller fra, har man ingen å dele minner med. Jeg sitter igjen med våre felles minner, gode minner. Etter handelsutdannelse skiltes våre yrkesveier. Sigmund søkte mot journalistikk og jeg mot film, men fritiden delte vi. Det ble lange seilturer, inklusive Færderseilaser, og sykkelturer med fiskestang i Nordmarka. Vinterstid ble det lange skiturer i Marka avbrutt av Sigmunds favorittoppgave å organisere det tradisjonelle påskeskirenn på Ustaoset. Turene våre hadde utgangspunkt fra Bogstad gård.

Sigmund var selvfølgelig medlem av Bogstad Gårds venneforening. Sigmund hadde et stort nettverk. Han var styremedlem i Christiania Skiklub, styreleder i Holmenkollen vel og blant annet hovedredaktør av tidsskriftet Fuglehunden.

Da den fysiske aktiviteten avtok, ble det fortsatt mange spaserturer rundt Bogstad. Det var trygt og godt å ha et møtested og en samtalepartner. Når mørketiden trengte seg på, søkte vi andre interessefelt. Vi var lidenskapelige kryssordløsere. Vi hadde daglig kontakt, nå mer og mer pr. telefon. Siste gang vi snakket sammen, var dagen før Sigmund døde så brått. I dag står fremdeles de tomme kryssordrutene ubesvart.

Tankene går til hans skjønne livsledsager Benedicte, og barna Silje, Anja, Didrik og Katja med familier og barnebarn. Jeg takker for at vi fikk låne så meget av Sigmunds liv.