Vil spare staten med omsorg fra naboen
Eksstatsråd Victor Norman og eks-SSBsjef Christine Meyer har skrevet bok om sine 80 år i det offentlige Norge. Av kjærlighet til staten vil de verne den fra stadig nye oppgaver.
Ekteparet Victor Norman og Christine Meyer mener Frivillighets-Norge må avlaste staten.
Itrangere tider var det vanlig å avslutte dagen med å takke Vårherre. I dag burde vi takke staten, sier pensjonert økonomiprofessor Victor D. Norman. Han tror ikke det er mange som har en slik aftenbønn. Det har heller ikke han. Til gjengjeld har han sammen med ektefellen Christine B. Meyer skrevet bok om offentlig sektor. Boken Ikke for å konkurrere kommer i dag.
Stor stat er svak stat
De vil ha en diskusjon om grensene for statens og kommunenes virksomhet. Men først kommer den tidligere Høyre-statsråden med en kjærlighetserklæring.
– Vi skal være glad i offentlig sektor. Den dekker helt fundamentale behov i folks hverdag. Men vi må ikke blande størrelse med styrke. En stor stat kan fort bli en svak stat, sier han.
Norman og Meyer vil derfor sette grenser for oppgaver og ansvar.
– Vi må definere offentlig sektors kjerneoppgaver mye skarpere. Staten, kommunene og de offentlige etatene må levere høy kvalitet på disse områdene. Nå er det nesten ingen grenser for oppgavene vi pålegger det offentlige, sier Norman.
Vil holde på norsk likhet Utgangspunktet er sterke norske verdier som likhet og tillit.
– Hvis offentlige sektor ikke leverer godt nok, vil stadig flere kjøpe tjenester i privat sektor. Det rokker ved det norske likhetsidealet og selve limet i det norske samfunnet. Det tror jeg alle vil unngå, så her er det mye som står på spill, sier han.
Men Norman vil ikke uten videre at det bare er markedet og næringslivet som skal overta noen av statens og kommunenes oppgaver. Han vil ha mer spontan selvorganisering, og han vil gi frivillige organisasjoner og nabolag en større samfunnsrolle.
– Er ikke dette å vende tilbake til gamle dager der det sosiale arbeidet ble drevet av veldedige organisasjoner?
– Nei. Det handler om å hegne om velferdsstaten. Folk skal ikke stå med lua i hånda. Men noe i periferien av det som i dag er offentlige oppgaver må overtas av andre.
– Hvilke oppgaver tenker du på?
– Kommunale kriseteam har tatt over for venner, familie og prest ved ulykker og dødsfall. Kommunal leksehjelp har tatt over for eldre søsken og klassekamerater. Ensomhet er et samfunnsproblem, men det trenger ikke være staten eller kommunene som skal løse dette. Vektertjenester er et annet eksempel, sier han.
– Hvilke organisasjoner tenker du på?
– Vi har et vell av frivillige organisasjoner i Norge – bare ta en tur på Arendalsuka så får du en lite inntrykk av antallet. For å avlaste det offentlige er det naturlig å nevne alle pasientorganisasjonene, alle lag og organisasjoner i arbeidslivet, de små og store idrettsorganisasjonene og selvfølgelig de rent ideelle organisasjonene som Røde Kors, sanitetsforeningene og andre.
– Tror du de vil ta på seg offentlige oppgaver uten penger fra staten?
– Ja, det tror jeg. De fleste organisasjonene har ideelle formål. Hvis staten er klar på at det offentlige må avlastes, er jeg overbevist om at Frivillighets-Norge vil fylle tomrommet.
Valget og valgkampen er nettopp gjennomført. Det har vært bompengeopprør, og konflikten mellom by og land er gjenfødt. For Norman er dette uttrykk for brudd på linjen fra folkevalgte til borgere:
– Alle vil ha bedre veier. Men ingen har snakket høyt om prislappen. Så dukker den plutselig opp i bomringene. Velgerne protesterer, og det har alltid sin grunn. Det er en lang og kronglete vei fra innbyggerne som velgere, via politikere og etater, til innbyggerne som brukere og skattebetalere. Her virker det som om det har vært en bom allerede på første stykket av veien, sier Norman.
Misnøye og krav om mer
Norman hører knaking når han lytter til det offentlige ordskiftet om offentlig sektor.
– Det er viktig å møte støyen rundt offentlig sektor på rette måten. Å dempe den ved å gi etter for alle krav er i alle fall ikke rette veien å gå, sier han, og peker på to årsaker til knakingen.
– For det første er heldigvis offentlige tjenester stort sett gratis. Men det betyr også at etterspørselen er nærmest uendelig og køen lang. Det vil alltid være noen som er misfornøyde. Politikere og etatsledere må erkjenne at det ikke er mulig å bevilge seg ut av misnøyen. Den vil alltid være der, og den må håndteres, sier han.
Han sier utfordringen er å finne mekanismer for å dele ut knappe offentlige goder til dem som trenger det mest og å motstå presset fra de misfornøyde etterpå.
For det andre: Offentlige tilbud skaper sin egen etterspørsel.
– Når noen har fått, skal også andre ha det samme. Bygges det motorvei fra Grimstad til Tvedestrand, tar de som bor mellom Tvedestrand og Kragerø det for gitt at de får det samme. At trafikken på denne strekningen er for liten til å forsvare byggingen, er irrelevant.