Det viktigste spørsmålet sjefen deres må stille seg nå
Skal Norge nå fotballEM, må ett område forbedres: taktikken. Det handler ikke om trenerne og deres plan, men om dem som skal utføre den.
En spissformulert påstand: Ingen fotballkamp i historien er blitt avgjort av en kampplan. Ingen kommer heller noen gang til å bli det. Til det er fotball rett og slett et altfor sammensatt og komplisert spill, med altfor mange komponenter.
Taktikk i fotball handler om to ting: strategi på forhånd og utførelse underveis.
Det har vært forsket og analysert hvor mange valg hver enkelt spiller gjør i løpet av en kamp. Ingen finner et eksakt tall, men med smått og stort snakker vi om firesifrede tall.
Igjen spissformulert: Det som har hindret Norges lag i å nå EM gjennom denne kvalifiseringen, er for mange feil i avgjørende faser av kampen.
To eksempler
Her er to eksempler fra Romania-kampen:
Da formasjonen ble lagt om etter pause, var forutsetningen for å få utbytte enkel: enda flere innlegg. I stedet for å oppnå dette, opphørte det som hadde gitt endel innlegg før pause. Det fungerte når ytterste midtbanespiller trakk inn og ga backene rom til å starte bredt. I stedet ble kantspillerne på midten bredere og stengte av de rommene oftere.
Da omleggingen til tre spisser kom, var hensikten: langpasning, vinne annenballer høyt i banen og skape trykk. Resultatet: Tre spisser på linje for ofte – og ingen bevegelse for å vinne ballene rundt duellen – åpnet for rumenske kontringer.
Litt på samme måte har vi ikke hatt spillere som har evnet å lese kampbilder som har endret seg i hjemmekampene mot Sverige og Romania, der 2–0-ledelser endte
med avgjørende poengtap.
Det vanskelige spørsmålet
Derfor blir, etter min mening, det viktigste spørsmålet Lars Lagerbäck og teamet hans bør stille foran de avgjørende Nations League-kampene i mars: Hvordan utvikle bedre taktisk klokskap? Det brutale svaret: det er ikke enkelt.
Noen er født fotballkloke. De beste klubb- og landslagene i verden har enten en krystallklar leder og strateg. Eller enda bedre, en hel gruppe spillere med evne til å lese kampbildet når det endrer seg – og lynraskt utnytte de små mulighetene det gir. Selv om en del av dette er medfødt, er den gode nyheten at det kan utvikles. Der ligger Norges håp.
Det norske landslaget er i ferd med å få opp en gruppe unge spillere med stor mulighet til å ende opp som både ledere i laget og som så fotballkloke at de kan ta styring i de faser der kampene avgjøres. Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland har mange av forutsetningene for det. I tillegg får de verdens beste drahjelp til å utvikle egenskapene i at de spiller høyt nivå.
Læring bygger på erfaring. Erfaring gir klokskap til dem som evner å benytte seg av den.
Norge har utviklet grunnspillet
Norge har klart forbedret evnen til å spille motstandere lavt i banen gjennom egen spillestyrke med ballen. Selv mot Spania klarte de det i lange perioder. Før pause mot Romania var det i noen perioder spill på hjemmelagets banehalvdel. Det som mange kaller grunnspill, spill mot etablert forsvar, er mye bedre enn på lang tid.
Mot Spania ble dette kombinert uten veldig mange farlige kontringer imot, mot Romania mestret de ikke denne kombinasjonen på samme måte. Men variasjonen i spillet er bedre, truslene mot motstanderen er flere, fra flere ulike posisjoner.
Da gjenstår det viktigste i fotball, å omsette overtak til scoringer. Over tid har Norge trengt flere sjanser for å score enn motstanderen har trengt mot Norge. Det handler om mange faktorer. En av dem er også klokskap, evnen til å oppdage muligheten tidlig nok.
Med Erling Braut Haaland og Joshua King som spisspar og Martin Ødegaard bak dem, bør denne delen kunne falle på plass.
I så fall er det grunn til fortsatt å tro på første norske sluttspill på 20 år.
Ingen fotballkamp i historien er blitt avg jort av en kampplan ”