Springsteens personlige oppgjør
Neste år blir det ny turné for 70-åringen.
Filmen Western Stars er den siste biten i Bruce Springsteens oppsummering av eget liv og virke.
Bruce Springsteen har stått i kjelleren på Ham Yard Hotel i London i over en time. Han er kledd i arbeidsdrakten: Rutete skjorte, mørkeblå jeans og skinnende, spisse cowboyboots. Han ser yngre ut enn sine nylig fylte 70 år. Noen har pyntet rommet som en bar med amerikansk sprit og kjerrehjul i tre på veggen. Det skal ligne sjefens låve hjemme i Colt’s Neck, New Jersey, der hans nye musikkfilm Western Stars er spilt inn, men flaskene står urørt denne lørdags formiddagen.
Bruce har smilt, hilst, småpratet og blitt fotografert med alle som slipper inn. Nå er det min tur.
– From Norway? Hi, jeg elsker å spille i Norge, dere er så hyggelige mot meg. Jeg håper å se dere igjen snart. Veldig snart, sier Bruce.
Damen fra plateselskapet gir allerede her et blikk som sier at tiden er ute, uansett hvor langt jeg har reist for en prat eller hvor glad Bruce er i Norge.
– Du satt selv i salen og så filmen sammen med oss nå. Den er så personlig, hvordan var det?
– Jeg har ikke sett den mange ganger før, så det var hyggelig. Men, ja, denne filmen er litt av en reise.
En utdypning fra Bruce Springsteen om dette, er det ikke tid til. Han dras bort av en vakt og mitt besøk i «baren» er over på sekunder. Men etter å ha sett filmen er det lett å forstå hva han mener.
En kombo av musikk og dokumentar. Western Stars er en kombinasjon av musikkfilm og dokumentar. Den siste biten i Bruces oppsummering av eget liv og virke nå ved passerte 70 år. Det startet med biografien Born To Run (2016), fortsatte med 236 forestillinger av stykket Springsteen on Broadway (2017) og fullføres her.
Allerede da hans 19. studioalbum ble sluppet i juni, var Bruce tydelig på at han ikke skulle turnere med dette strykerbaserte låtmaterialet. Men han ville gjerne spille låtene live én kveld og dokumentere det. Valget falt på regissør Thom Zimny og låven i New Jersey, der Bruce med fullt band og et strykerorkester med 30 personer spiller albumet foran noen få venner og fans.
Det låter ganske likt, men naturligvis litt større enn på platen.
Mellom låtene vises en kombo av gamle Super 8-opptak av ymse amerikanske familier, av Bruce som yngre artist, av han og kona Patti Scialfa på bryllupsreisen i 1988, og av nye opptak med mannen selv i bil eller på hest i ørkenen i nasjonalparken The Joshua Tree i California. Klisjéfylt? Nei, for det er i Bruces egenskrevne voiceover til disse bildene at kjernen i Western Stars kommer frem.
En studie i menneskets dualitet. Når lyset slås på etter filmvisningen, reiser Bruce Springsteen seg fra bakerste benk, legger igjen skinnjakken og rusler opp på scenen. Der han går, sakte og nesten litt ustøtt, virker han plutselig eldre enn sine 70 år. Praten i dagens såkalte q&a med ham, regissør Thom Zimny og BBC-journalist Edith Bowman, går også sakte.
Men svarene er tydelige.
– På et tidspunkt innså jeg at dette er helt nye låter, og hvordan skal jeg få folk til å forstå det indre livet i disse sangene de aldri har hørt før? En kveld foran TV-en begynte jeg å skrible ned tankene bak hver sang, og dette ble til filmens manus og voiceover, sier Bruce.
Den personlige gjennomgangen av de 13 låtene førte også noe mer med seg for artisten: En dypere forståelse av Western Stars’ konsept: Dualiteten i det amerikanske menneskets karakter.
– Hva var det jeg egentlig prøvde å skrive om? Jo, om menn og kvinner og om den vanskelige kjærligheten, og om hvordan man går fra å ville være en individuell person til et liv fylt med andre folk, venner og familie. Alle må ta denne reisen, og den er vanskelig. Filmen er en studie i hvordan denne turen er. En meditasjon over «mann & kvinne», sier Bruce Springsteen.
Eksponerer eget liv gjennom karakterene. Lytter man gjennom de 13 sangene på Western Stars, oser det av klassiske Springsteen-temaer. Det starter med haikeren som vil rømme fra alt, en veifarende fyr som søker lykken et annet sted. Men virkeligheten henter ham kjapt inn i et