– Vi har ikke overvåket en million mennesker
Kartlegging av fremmedkrigeres bevegelser var utgangspunktet for PSTs innsamling av data fra flypassasjerlister. Lovstridig, sier Stortingets kontrollutvalg for sikkerhetstjenestene.
PST får kritikk for å ha samlet inn data fra passasjerlister. – Søkene har vært målrettede, svarer PST-sjefen.
Det er ikke slik at vi har overvåket en million mennesker. Vi har foretatt målrettede søk, sa PSTsjef Hans Sverre Sjøvold i går. – Det er ikke vært slik at vi har registrert alle som har reist med fly til Norge, la han til.
Bakgrunnen er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått tilgang til store mengder informasjon fra flyselskapet Norwegian. Også åtte andre flyselskaper har gitt PST persondata.
I går kom Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) med en knusende rapport om denne praksisen.
Utvalget kalte innsamlingen lovstridig og påpeker at det dreier deg om informasjon om en million passasjerer. «Flere hundre tusen av disse har vært nordmenn», skriver utvalget.
«Denne rutinemessige innhentingen er ulovlig. Opplysningene er blitt oppbevart i flere måneder og har vært tilgjengelig for søk», står det i rapporten.
Dette er saken
PST har hentet inn to ulike typer informasjon fra flyselskapene. EOS-utvalget har gransket begge. Her er utgangspunktet for konflikten mellom utvalget og sikkerhetstjenesten:
Den ene typen info kalles API (Advanced Passenger Information). Det er passasjerlistene som oversendes når dørene lukkes på flyet, og det er «boarding complete». Det andre er PNR (Passenger Name Record). Det kommer fra bookingsystemene og inneholder mye mer informasjon, som kredittkortnumre og passnumre.
PST hentet PNR-informasjon fra Norwegian ved å logge inn på selskapets bookingsystem. Dette stanset PST med i april 2019, etter initiativ fra Norwegian.
PST mottok også API-informasjon fra åtte andre flyselskap. Det er nå presisert gjennom en forskriftsendring av 18. november 2019 at PST har hjemmel til dette. EOS-utvalget mener sikkerhetstjenesten ikke har hjemmel i loven til å samle inn hverken API- eller PNR-informasjon. PST har vist til utlendingsforskriften når det gjelder API. EOS-utvalget og PST tolker denne forskriften ulikt.
18. november endret Justis- og beredskapsdepartementet forskriften. Derfor sier PST og departementet at de nå har hjemmel til å hente API-informasjon. Justisdepartementet vil også gjøre de nødvendige tilpasninger slik at Norge blir en del av PNR-systemet. Det krever at Stortinget vedtar en lovendring, og at PST oppretter et PNR-senter som kan håndtere og lagre informasjonen.
PST står på sitt
Informasjonen som flyselskapene har gitt dem, har vært viktig for sikkerhetstjenesten for å forebygge terror, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.
– Vi har sporet opp personer gjennom flypassasjerdata og foretatt pågripelser, men jeg synes det er vanskelig å gå inn detaljert på det.
– Men dere har foretatt pågripelser?
– Ja, det har vi gjort i én konkret sak, men vi får også informasjon fra andre tjenester om aktuelle personer som det kan være nyttig å følge gjennom disse bookingsystemene. Dette er et system som EU har innført, for å forebygge terror og alvorlig kriminalitet.
Sjøvold sier PST fortsatt mener de har hatt hjemmelsgrunnlag til å hente informasjonen.
– Samtidig er det slik at når det gjelder PNR-dataene, ble den praksisen avviklet i april i år. Der var det ingen hjemmel.
– Avsluttet dere den praksisen etter eget initiativ?
– Det var Norwegian selv som avsluttet det og sendte saken over til Datatilsynet.
Sjøvold sier at PST har laget nye systemer siden Justisdepartementet endret forskriften.
– Vi ble også kritisert for dårlig internkontroll. Det går på registrering, lagring og bruk av flypassasjerdata. Det har vi nå hjemmel for og har tatt opp igjen.
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier departementet «tar EOS-utvalgets kritikk av PSTs håndtering alvorlig».
«Vi må være sikre på at tjenestene våre har hjemler til å gjennomføre sitt arbeid», skriver Kallmyr i en e-post, via sin pressekontakt.
Endret forskriften
Kallmyr påpeker imidlertid at departementet nylig endret utlendingsforskriften. Det er denne forskriften PST argumenterer med når de hevder å ha hjemmel for å innhente opplysningene.
«Når det gjelder utfordringene knyttet til utlendingsforskriften, har departementet endret den. I etterkant ser vi at dette med fordel burde vært presisert tidligere. Fra 18. november i år går det helt klart frem at PST etter anmodning, skal få passasjerlister direkte fra flyselskapene», skriver Kallmyr, som skal vurdere om ytterligere endringer er nødvendige.
«Meldingen fra EOS-utvalget gjelder flere forhold og vil bli grundig vurdert i departementet. Saken er kompleks, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg har behov for å se nærmere på saken», skriver Kallmyr.
Svein Grønnern, EOS-utvalgets leder, sier at utvalget ikke kan utelukke at sensitiv informasjon har kommet på avveie:
– Man kunne forventet en større grad av forsiktighet fra flyselskapenes side, sier han.
Det er ikke slik at vi har registrert alle som har reist med fly til Norge ” Hans Sverre Sjøvold, PST-sjef
Informasjon kan være på avveie
– Det er ikke bare å levere ut sensitive opplysninger fordi PST banker på døren. Man må være sikker på at det er greit i en juridisk sammenheng, sier Grønnern.
– Er det mest kritikkverdig at de har g jort det, eller at myndighetene ikke har gitt hjemmel, slik som det finnes i 20 andre land?
– Det mest kritikkverdige er at man gjør dette uten hjemler, og at det skjer år etter år, selv etter at man har kommet i tvil om man har hjemler, sier EOS-utvalgets leder.
Norwegian vil ikke kommentere hvorfor selskapet har utlevert informasjon.
– EOS-utvalgets konklusjon er klar og tydelig. Vi har ingen ytterligere kommentar, sier kommunikasjonsrådgiver Tonje Næss i Norwegian.
Jaktet på fremmedkrigere Justisdepartementet jobber nå med å «utvikle det nødvendige regelverket for PNR», ifølge Kallmyr. Dette ble innført i EU-landene med frist til 2018.
Sikkerhetstjenestene intensiverte overvåkingen av flytrafikken i forbindelse med at Den islamske staten (IS) vokste frem i Midtøsten. Etterretningstjenestene i Europa jobbet med å kartlegge fremmedkrigeres og ekstremisters bevegelser på kryss av landegrensene.
EU-kommisjonen skriver at PNR er «et svært viktig verktøy for politi og etterretning for å avverge, forebygge og etterforske terror og andre former for alvorlig kriminalitet (som narkotika, menneskesmugling, overgrep mot barne- og andre ting).
PST fikk kritikk for informasjonsinnhenting allerede i 2014. Da gjaldt det en klagesak om én person som tjenesten hadde innhentet opplysninger om fra flere flyselskaper.
PST argumenterte med at de hadde hjemmel i utlendingsloven, noe EOS-utvalget var uenig i.
«PST har i vår innhenting av passasjerinformasjon lagt utlendingsloven § 20, jf. utlendingsforskriften § 4–24 til grunn. Det har vært uenighet mellom utvalget og PST vedrørende om dette har vært tilstrekkelig rettslig grunnlag», skriver PST.