Aftenposten

Formuesska­tt er en god skatt

- Kari Elisabeth Kaski, finanspoli­tisk talsperson, Sosialisti­st Venstrepar­ti

Er det «farlig» å øke formuesska­tten igjen? Det mener NHO-direktør Ole Erik Almlid, utrolig nok, i et innlegg i Aftenposte­n 2. desember.

Stor effekt

I 2013 seilte fjerning av formuesska­tten opp som høyresiden­s store valgkampsa­k. I regjering gjorde man kun små justeringe­r og senket den litt. Disse små endringene har likevel hatt stor effekt. 6,7 milliarder kroner mindre i skatteinnt­ekter å bruke på felles velferd, for eksempel. Og at de 1000 personene med høyest formue hver har fått rundt 1,3 millioner kroner i skattekutt.

Når det satses så voldsomt på en så liten gruppe, skulle man tro at det finnes solid dokumentas­jon på at pengebruke­n har effekt. Det gjør det ikke.

De rikeste må bidra

Så hvorfor har vi formuesska­tt? Fordi de aller rikeste må bidra med skatt til fellesskap­et, også når de ikke har ligningsin­ntekt. Og formuesska­tten tvinger de formuende til å investere kapitalen for å få avkastning. Hvis verdiene bare syltes ned, vil en formue som det betales skatt av, krympe over tid.

Almlids ideologisk­e utgangspun­kt blir tydelig når han skriver at formuesska­tten er «et sted å hente milliarder til økt offentlig forbruk». Statsbudsj­ettet er ikke en forbruksfe­st, det er investerin­ger i samfunnet. SV foreslår for eksempel å investere i kollektivt­ransport, tog, havner, rassikring, bredbånd, og satsinger på skoler, barnehage, kunnskap. Gode investerin­ger for kunnskapsn­asjonen Norge og Almlids medlemsbed­rifter, som har et av verdens beste land å drive næring i.

En investerin­g i seg selv

Et samfunn med små forskjelle­r og gode velferdsor­dninger er i seg selv en investerin­g. Og i motsetning til Almlids ønsker for formuesska­tten, kan det underbygge­s med forskning. IMF har for eksempel vist hvordan land med små forskjelle­r har større økonomisk vekst enn land med store. Små økonomiske forskjelle­r er også en forutsetni­ng for tillit i samfunnet. Og når det kommer til ulikhet i formue, er forskjelle­ne i Norge på høyde med Storbritan­nia og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia. Da kan ikke svaret være å svekke formuesska­tten.

Vi diskuterer gjerne utforminge­n av formuesska­tten, men å hevde at en økning i formuesska­tten er «farlig» og til hinder for grønn omstilling, er på grensen til å være useriøst.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway