Le neste gang du hører en vits fremført av en jente

For andre år på rad er jeg skuespiller i skolerevyen. Da jeg ble med for første gang, var jeg full av pågangsmot og iver. Skolerevyen er skrevet av oss, rollene er fordelt av oss, og vi bekler alle roller fra kostyme til lys, lyd og band. Så hvorfor ga vi alle de morsomme sketsjene til guttene? Hvorfor var det alltid når guttene leverte punchline, at publikum lo? Hvorfor er det alltid en av guttene som fremstår som revyens «stjerne»? I et av verdens mest likestilte land, har fortsatt kjønn kraften til å sette mennesker i bås. Hvorfor er det egentlig slik?

«Usjarmerende»

Enkelte hederlige unntak har vi fra dette regimet innenfor humor. Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Cecilie Steinmann Neess er eksempler. Deres instagramkontoer er fulle av selvironiske bilder med både grimaser og bilder av kropp som ikke har som mål å se bra eller «sexy» ut, heller tvert imot. Jeg digger disse damene, men jeg synes det er trist at de må spille på sine mindre feminine og kanskje til og med «usjarmerende» sider for å være morsomme.

I min verden er vi mange jenter som er flinke til alt! Jenter synger ofte bra, jenter danser bra og jenter ser bra ut! Likevel er det gutten som tør å ta en piruett over gulvet i en tettsittende kjole, som høster applausen. Når en gutt synger på scenen, er det tøft, selv når han bommer på tonen. Når en

Når en gutt byr på seg selv på revyscenen, er det morsomt. Når en pen jente g jør det samme, fremstår hun som vulgær, patetisk og klein ”