Jeg så Start som favoritt. Så dukket Tom Nordlie opp på Åråsen igjen.
Mange i byen er skeptiske. Men Tom Nordlie (57) har reddet fotballag før.
åLørdag spilles den første kampen om en plass i neste års eliteserie. Jeg tenkte at Start ville ordne dette over to kamper mot Lillestrøm. Nå vet jeg ikke lenger. Tom Nordlie har gjort det til næring å redde fotballag som er i fare. En nyttig og ettertraktet egenskap.
Han er en mester i å vende oppmerksomheten mot seg selv og slik lette trykket på nervøse spillere. Noen som var og kikket på andre trening i LSK-hallen denne uken, sier at noen av spillerne allerede våget mer og så ut til å ha glede av å spille fotball.
Slik har de ikke sett ut på flere måneder. Nettopp derfor mener jeg det var riktig av Lillestrøm-ledelsen å hyre Nordlie som trener i de to kvalifiseringskampene, selv om han har prøvd seg på kvalifisering fire ganger og ikke har greid det.
Mange i byen er skeptiske. Og enda flere vil steile hvis han også er LSK-trener over nyttår, noe som kan skje dersom klubben klarer seg og Nordlie er blitt en lokal LSK-helt igjen, som i 2007. Nordlie er en korttidstrener.
En merkelig lammelse
Når dette får roet seg, enten det går slik eller slik, får klubbledelsen i Lillestrøm gruble over hva Tornerose hadde på Åråsen å gjøre denne høsten. Ellers blir det problemer neste år også.
Det som har foregått – eller rettere: ikke har foregått – rundt Lillestrøm siden de vant sin siste seier i august frem til advent, er noe av det merkeligste jeg har sett i en norsk fotballklubb.
Mens spillet ble kjedeligere og kjedeligere, sjansene færre og færre, poengene knapt var å registrere på tabellen, var alt i og rundt klubben som om alt var på stell, i hvert fall sportslig.
Trener Jörgen Lennartsson uttalte seg i samme tone, spillerne ga sine vanlige intervjuer og ble dyrket fra kamp til kamp akkurat som før.
Journalistene i TV-studioene så heller ikke den snikende forskjellen fra et lag som tok passe med poeng (det stilles ikke større krav til LSK lenger) til å bli eliteseriens minst potente. I lokalpressen var dekningen stabil og ubekymret.
Det var som om både interessen og fotballklubben visnet bort, bare den fenomenale Kanarifansen holdt koken.
De kritiske røster kunne man finne på Storgata og pubene, blant spillere fra storhetstiden og eldre patrioter som er vant til å stille større sportslige krav («I år går det nok gæli»).
I og rundt klubben var det stille som mus.
Mer talent, men så?
I mine øyne var Start en favoritt da de var så heldige å møte Lillestrøm, en motstander uten selvtillit og uten motivasjon for å spille to ekstra kamper innunder jul.
Start har vunnet det meste i år, også kvalkampen mot KFUM og er på offensiven. Deres ulykke var at Aalesund og Sandefjord var mer stabile.
Men hvem er favoritt nå? Mitt tips vaklet fra Start til Lillestrøm da Tom Nordlie fikk oppdraget.
Start er nok et bedre fotballag, målt ut fra talent og det som har skjedd med LSK denne høsten. Men her er det et spørsmål om veldig mye annet enn det. Også å ha en trener som suger til seg all den plagsomme oppmerksomheten som spillerne ellers ville ha fryktet.
Og kanskje tanken på Nordlie plager Start litt også. Innimellom korttidsbragder og sparkinger har Nordlie hatt sine suksesser, ikke glem det, og spesielt i Start. Tom Nordlie kan sin fotball, og den fotballen er en annen enn den Jörgen Lennartsson har drevet med.
Lørdag kl. 18.00: Start-Lillestrøm Onsdag kl. 19.00: Lillestrøm-Start Sammenlagtvinneren spiller i Eliteserien neste sesong.
En lang reise mot toppen
Historien til Vikings kaptein startet i Kroatia. Han er født der. Foreldrene kommer fra Bosnia. Tripic vokste opp i Lyngdal og flyttet for seg selv tidlig. Han gikk fra Tonstad til Egersund, før han i august 2011 ble hentet til Molde.
Med Ole Gunnar Solskjær som trener, spilte han sin første kamp med laget før i e klare. neste Viking-slaget når Haugesund skal han hadde trent med sine nye lagkompi
Lyngdalsdialektenser.over-bekjempespåUllevaalsøndag. døver den taktfaste summinZlatko Tripic retter litt på kapteinsluen Men treninger skulle det bli. Og oppdragen fra morgenrushet på og tar oppstilling ved Sverd i fjell-monugelsen kom. Den var av det brutale slaget Madlaveien utenfor Stavanmentet innerst i Hafrsfjorden i Stavanger. for en litt eplekjekk kar fra Sørlandet. ger sentrum. Han kaster noen lange blikk utover fjorden – Jeg kom til Molde som en ung gutt. Jeg
Skyene henger tungt på himmelen. Vinder Harald Hårfagre samlet Norge til ett visste vel ikke helt hva jeg gikk til annet tersolen ligger i dvale bak et slør av forrike i 872 i det som er kjent som slaget om enn at de hadde en god trener, det var et ventninger og drømmer. Snart står det Hafrsfjord. godt lag med store profiler, sier Tripic.
MTripic vet litt om det å ha tøffe ledere. Det var med på å forme ham som person.
Han ble seriemester med Molde i sin første sesong. Året etter ble han seriemester på ny før han i 2013 ble cupmester selv om han ikke fikk spille finalen. Så dro han til Start før Greuther Fürth hentet ham til Tyskland. Deretter gikk ferden videre til Moldova og Sheriff Tiraspol.
Før han ringte Bjarne Berntsen i fjor vinter og ville trene med Viking.
Sparket ned og skjelt ut
Men det er spesielt det som skjedde i Molde som har satt dype spor i Tripic.
– Daniel Berg Hestad var kaptein i Molde. Og jeg skjønte raskt hvorfor han var det. Han var det store forbildet for de unge. Og så hadde du Magne Hoseth. Han var en stor stjerne. Og det var forskjell på de to. Magne var også et forbilde og en leder, men på en litt annen måte.
– Magne var ikke i klubben for å få ung
guttene til å føle seg bra. Han var en vinner og strødde ikke om seg med klemmer og godord. Han var den som var tøffest og hardest med meg på trening. Han kjeftet og skjelte meg ut, sparket meg ned på trening. Og jeg lurte på hvorfor i alle dager han var så hard med meg. Jeg kunne komme hjem fra trening, nesten gråtende. Jeg kunne ha ni gode pasninger, men misset jeg på nummer ti, var han på meg. Det var ikke gøy. Men etter hvert som tiden gikk og jeg ble bedre kjent med ham, forsto jeg hvorfor han var sånn, sier Tripic.
Vikings viktigste spiller tror Hoseth prøvde å riste potensialet ut av ham, vekke ham på et vis.
Få vekk «barnesykdommene», gjøre mann av tenåringen.
Og det funket.
– Magne og jeg er ganske like som typer, og jeg tror ikke han var sånn med alle unge spillere. Men med meg fungerte det. Og jeg ville bevise for han at jeg var god nok. Jeg var jo lei meg, han var sånn med meg i et år. Men han hadde en tanke bak.
Da Tripic forlot Molde, var det Hoseth som ga den varmeste klemmen. Og da han ble solgt fra Start til Tyskland, tikket det inn en hyggelig SMS:
«Lykke til, junior.»
Og da han rykket opp med Viking i fjor, tikket det på ny inn en melding fra Hoseth:
«Nå er du der du hører hjemme, junior.»
– Vi snakker sammen, vi møtes ofte i Molde i romjulen når jeg er der med samboeren min (som er fra Molde), og vi spiller litt fotball. Vi holder kontakten. Jeg snakket også med ham da vi møtte Kristiansund (Hoseth er i dag assistenttrener i KBK), og jeg er veldig takknemlig for den oppdragelsen han ga meg i Molde. Det er mye av