Rolf Øystein Dahlø

Etter en tids sykdom døde historikeren Rolf Dahlø 22. november, 76 år gammel. Sin livshistorie brukte han flere år på å kartlegge. Det førte til flere skrifter om mørklagte avsnitt av norsk okkupasjonshistorie og hans selvbiografiske bok Skjebnetråder (2001).

Rolf ble født i Trondheim 10. april 1943 og vokste opp på Orkanger. Fem dager før han ble født, døde Evald Hansen fra Sortland i Levanger. Han var Rolfs biologiske far, sendt til Trondheim som Linge-kar for å holde øye med slagskipet Tirpitz. Som dekkhistorie skulle Hansen spille rollen som forelsket par med en ung sekretær. Hun ble gravid og kretsen rundt senere biskop Arne Fjellbu forberedte adopsjon av barnet.

Hansen ble arrestert senhøstes 1942 og sendt til Falstad. Der ble han satt til å hakke is, pådro seg lungebetennelse og døde, 26 år gammel. Intet tyder på at han røpet noen av sine kontakter.

Noen av Rolfs første minner var trondheimsturer med moren. Bak et vindu sto en kvinne, senere skjønte han at det var hans biologiske mor. Det ble hans eneste «møter» med henne. Etter at hun var død, sporet han opp sine halvsøsken i en bygd i Trøndelag. Han fant også en faster i New York, som utbrøt «Det e jo som å se han Evald!»

Rolf fikk et solid kontaktnett blant britiske agenter som hadde opplært «han Evald», og som følte et slags farsansvar for ham. Som medlem av en rekke klubber i London, organisasjoner som klarer seg uten dørskilt, kunne han kartlegge mye av historien om motstandskampen i Trøndelag. Kontakter i Sverige hjalp ham med detaljert, lenge hemmeligholdt materiale om tyskernes effektive aksjoner mot motstandsbevegelsen i Midt-Norge.

Rolf Dahlø var en munter og vennesæl mann. Hans venner vil savne både hans historier – de var ikke av det dagligdagse slaget – hans kunnskaper og sosiale begavelse, og hans bravader på det velutstyrte kjøkkenet på Råholt.