Kan de fortsette sammen?
Hun har vært utro gjentatte ganger. Han føler seg feig som ikke avslutter forholdet.
kens innlegg er fra en mann som for en tid siden oppdaget at kona hadde vært utro. Avsløringen slo ned som en bombe og skapte både store kvaler for mannen og krise i familien. Hun lovet å avslutte forholdet. Dette løftet har hun imidlertid brutt to ganger. Nå lurer han på følgende:
Hvordan kan vi fortsatt holde sammen? Tilliten kunne repareres første gang, kanskje også etter andre gang, men neppe etter tredje. Likevel liker jeg henne, hun er en flott dame, en god mor og mye mer. Kan man leve godt med og akseptere fravær av tillit over tid? Kan et forhold da vare? Eller lever jeg i et selvbedrag og burde bryte nå og ikke forlenge (selv-)bedraget? Eller burde vi holde sammen til yngstemann er i gang på videregående? Innen den tid kan mye forandres.
Hvem er jeg, som fortsatt står i forholdet? Er jeg en sjenerøs ektefelle som tar ansvar og har perspektiv, eller er jeg en bedratt feiging som ikke står opp for meg selv? Det kan virke som om min kone har sett på dette som en
U
ler at hun ikke har kontroll over impulsene sine? Er det en brist i karakteren som har kommet til uttrykk? Eller handler det «bare» om at hun er blitt forført og hektet, og ikke har klart å komme seg fri fra den andre?
Sannsynligvis er det ikke noen enkle svar her, kanskje er det litt av alt. Men uansett hva du kommer frem til, vil det kunne ha betydning for hva som er klokt å gjøre videre: kjempe for ekteskapet eller gi slipp på det.
Dersom du lander på at utroskapen reflekterer en grunnleggende svikt i hennes personlighet, vil det antagelig være vanskeligere å forsone seg med den, enn om du tenker at hun mistet hodet i møte med en sjarmerende forfører. Kan det stemme?
UTFORSK BINDINGEN. Like viktig er det nok å avklare hva hun egentlig føler for deg. Ønsker hun å bli værende i ekteskapet fordi hun er oppriktig glad i deg og vil bli gammel sammen med deg, eller handler det mest av alt om at hun er redd for å forlate det trygge og velkjente? Eller er det først og fremst hensynet til barna som holder henne tilbake?
Heller ikke her er det nødvendigvis noen enkle svar, men like fullt vil du forhåpentlig kunne danne deg en oppfatning av hva det er som knytter henne til deg, og hva dere dypest sett har å bygge videre på. Men da trenger du nok å utfordre henne på nettopp dette.
HAR SYNET FORANDRET SEG? Og når du skal prøve å avklare disse spørsmålene, er det viktige å være oppmerksom på følgende holdepunkter: For det første hvordan hun hadde, og har det, med utroskapen. Altså, om hun har tatt lett på det hun har gjort, eller om det åpenbart har skapt store kvaler for henne.
Særlig med tanke på alt det vonde hun har påført deg. Jo mer genuin anger og skyldfølelse du kan spore hos henne, desto rimeligere er det å betrakte utroskapen som en uønsket hendelse mer enn som et tvilsomt karaktertrekk. Desto dypere stikker nok også hennes følelser for deg.
Et annet holdepunkt er om hun har forandret seg som følge av alt det som har skjedd. For eksempel om hun har forandret synet på utroskap, om hun er blitt mer samvittighetsfull, mer oppmerksom på konsekvensene av sitt svik, mer opptatt av å ta vare på ekteskapet, etc.
Jo mer troverdig og overbevisende hun kan beskrive slike og lignende forandringer, desto mer sannsynlig er det at hun ikke vil være utro igjen.
BRUK MER TID. Det er altså mange faktorer som spiller inn når du skal vurdere hva som er best å gjøre. At du fortsatt lever sammen med henne, til tross for det hun har gjort, trenger hverken å bety at du er spesielt sjenerøs eller feig.
For dette er en veldig krevende situasjon, og kanskje trenger dere mer tid sammen før du er i stand til å gjøre et klokt og veloverveid valg med hensyn til fremtiden.=