Når Nav vil spare penger
Ipensjonssektoren finnes det en rekke eksempler de siste tiårene på at myndighetene legger seg på en sparetolkning der regelverket åpner for det og Arbeids- og sosialdepartementet / Nav ser en mulighet til å spare penger. Her er en av dem:
I over 40 år var pensjonsreglene i folketrygden slik at når en gift alderspensjonist etterlot seg enke/enkemann, ble hele alderspensjonen for gjenlevende automatisk regnet om. Grunnpensjonen ble omregnet til satsen for enslig, og tilleggspensjonen ble omregnet dersom den gjenlevende kom bedre ut med 55 prosent av avdødes eller av begges tilleggspensjoner (alderspensjon med etterlattedel). Man trengte ikke søke selv. Tidligere trygdeetaten, og senere Nav, regnet om til rettmessig ny alderspensjon uten diskusjon. Den økte pensjonsrett var og er hjemlet i Folketrygdlovens paragraf 3 og 19.
Vi var rimelig sikre på at her ville mange eldre mennesker bli snytt om ikke gammel praksis ble g jeninnført ”
Må selv søke om omregning
Denne praksis ble endret fra 1. januar 2011 med innføring av Pensjonsreformen. Beregningsreglene og lovteksten ble ikke endret for etterlatte alderspensjonister over 67 år med gammel folketrygd. Men nå ble bare grunnpensjonen automatisk omregnet, ikke tilleggspensjonen. «Noen» i Nav bestemte at den gjenlevende selv måtte sette frem krav om omregning av tilleggspensjonen. Gjorde man ikke det fikk man ikke økt tilleggspensjonen, selv om man hadde krav på det.
Nav laget fra 2011 også et nytt skriv til dem som ble etterlatt etter 67 år, der Nav på en sjeldent klønete måte og i byråkratiske vendinger dels forsøkte å forklare at «pensjonen» var økt som følge av at pensjonisten var blitt etterlatt, dels at «pensjonen» kunne bli høyere fordi pensjonisten var blitt etterlatt, og at dette måtte det søkes om.
Eldre kunne bli snytt for pensjon
Noen av oss der ute i felten oppdaget denne endrede praksis først etter noen år, gjennom flere saker som dukket opp. Det viste seg at noen saksbehandlere i Nav også hadde oppdaget dette, tatt det opp med høyere instanser internt, men uten resultat.
Vi fremhevet at man ikke kan forvente at alle pensjonister fra 67 til 100 år kunne forstå brevet, og langt fra hadde forutsetninger til å kjenne de inngående pensjonsregler og den nye praksis. Vi var rimelig sikre på at her ville mange eldre mennesker bli snytt om ikke gammel praksis ble gjeninnført. Det hørte også med til historien at den nye folketrygden innførte et nytt prinsipp om at man ikke kan få etterbetalt en alderspensjon man ikke har krevet i tide.
«Noens prestisje»
Det var først etter at vi fikk mediene til å bli interessert i saken (Aftenposten og NRK desember 2013) at Nav sentralt tok affære. Nav opplyste at ca. 3000 etterlatte, som hadde rett på høyere tilleggspensjon i alderspensjonen, ikke hadde presentert sine krav. Da valgte «noen» i Nav å opplyse i mediene at alle fra nå av ville få en «skriftlig påminnelse» fra Nav om de ikke hadde sendt krav innen seks måneder.
«Noen» i Nav bestemte videre at penger skulle tilbakebetales fra 2011. Så ble det stille om saken, også om hvorvidt arvingene fikk etterbetalt. Selvfølgelig fikk vi heller ikke vite hvem som hadde ansvaret for denne udemokratiske beslutningen. Ble den gjennomført for å tilrettelegge for en enda større sparesak som er på gang: utfasing av etterlattedel i folketrygdens alderspensjon, der Nav spilte en ledende rolle i utvalget? Påminnelsesbrevet er fortsatt bare midlertidig. «Noens» prestisje syntes å være viktigere enn å endre praksis til det enkle: regne om både grunnpensjon og tilleggspensjon automatisk etter et dødsfall etter 67 år.
Med denne saken i bakhodet kan det være lettere å forstå hvorfor EØS-reglene ble sparetolket.
Trygdeetaten, og senere Nav, regnet tidligere om til rettmessig ny alderspensjon for etterlatte uten diskusjon. Nå må de søke selv, skriver debattanten.