Nei, Aftenposten, foreldre bruker ikke 45.000 på skiutstyr i året

Aftenposten hevder at 14–15-åringer bruker 45.000 kroner på skiutstyr i året. Våre langrennsstjerner synes dette er «skremmende», «trist» og «meningsløst». Vi kunne ikke vært mer enige – om det hadde vært sant.

De fleste satsende skiløpere i denne aldersgruppen bruker i året 10.000–15.000 kroner på skiutstyr, mange bruker mindre og noen få bruker mer. Det viser våre undersøkelser i landets to største kretser.

I aldersgruppen 8–16 år er det neppe noen som gir seg med langrenn fordi det er for dyrt ”

Brukte ski glir ofte best

Søsken arver av hverandre. Foreldre kan derfor bruke under 10.000 kroner pr. barn, når kostnadene deles på to. De fleste klubber har egne Facebook-sider hvor brukt utstyr selges som varmt hvetebrød. Samtidig får man svært gode konkurranse-ski på finn.no. I tillegg er det byttekvelder, byttehelger og bruktmarkeder.

Alvorsprat

Kostnadene blir relativt store når utøvere kommer i junioralder og reiser på flere samlinger og renn rundt i Norge. Det jobbes iherdig med å få ned kostnadsnivået for denne aldersgruppen, men inngangsbilletten til å drive med langrenn er rimelig. De fleste går med ett par kombisko og kombiski fra før skolealder til 9–10-årsalderen. Og mangler du utstyr, har flere klubber utstyr til låns. Hvis noen kjøper konkurransesko til 8000 kroner, slik Aftenposten legger til grunn for sitt budsjett, så bør foreldrene som betaler dette, ta en alvorsprat med seg selv.

Mindre snø

I aldersgruppen 8–16 år er det neppe noen som gir seg med langrenn fordi det er for dyrt. Grunnen til frafallet er at de fleste driver med flere idretter til de er 14–15 år, og deretter velger sin hovedidrett. Langrenn mister mange utøvere til fotball, fordi mange fotballklubber krever at du må delta på treningene hele vinteren for å komme med på laget. Den andre store trusselen er vintrene som gradvis blir kortere og mildere. Det er ikke like motiverende å drive med barmarkstrening 10-11 måneder i året når snøen uteblir. For å sitere Rolf Jarle Aaberg, nestleder i Bærums skiklubb:

«I år har vi nesten bare hatt trening på eigenprodusert kunstsnø. Dette krever flere tusen timar med dugnad året rundt og eit stort antall foreldre som etter jobb går kvelds- og nattevakt i marka i november og desember for å produsere snø. Barna må vere like dedikert som foreldra, for å akseptere barmarkstrening i vått og surt ver, mens vennane går på fotball eller turn inne i ein varm og tørr idrettshall.»

Stor deltagelse i skirenn

I en grønn vinter som den vi så langt er vitne til, var likevel Lommedalsrennet fulltegnet nylig med i underkant av 1000 deltagere. I helgen var det påmeldt tilsammen mer enn 1500 deltagere i KM i sprint i Oslo og Akershus, samt mange hundre til det tradisjonsrike Lauritz Bergendahls minneløp. Hvis hver av disse hadde hatt foreldre som hvert år betalte 45.000 kroner i skiutstyr til barna sine, så ville det garantert ikke vært mange deltagere igjen.

Mye lek

Det hevdes også i artikkelen at unge langrennsutøvere spesialiserer seg for tidlig. Det er neppe noen annen idrett med så variert trening som langrenn, der det løpes, sykles og trenes på rulleski om sommeren, mens det varier mellom klassisk, skøyting, sprint og distanse på ski med stort innslag av lek til langt opp i junioralder for å forbedre skiferdighetene.

Langrenn mister mange utøvere til fotball. Den andre store trusselen er vintrene, som gradvis blir kortere og mildere, skriver innleggsforfatterne.