Norge i et splittet Europa
Utgangspunktet for vår kronikk «Norge som frontlinje mot Russland» i Aftenposten 4. januar var at skildringen om et ekspansjonistisk Russland legger forutsetningen for Natos konfrontasjon. Vi argumenterte at Russland er et status quo-land som kun forsøker å holde på sin posisjon. Vi kan derfor finne felles løsninger i Arktis istedenfor å gjøre Norge til en frontlinje.
Vi må erkjenne at forsøket på å forene hele Europa under Nato, med unntak av Europas største land, militariserer en splittelse av kontinentet.
Anklager da og nå
George Kennans advarsel i 1946 om Sovjetisk ekspansjonisme la grunnlaget for den opprinnelige oppdemningspolitikken. I 1998 advarte han mot Natos ekspansjonisme da Russland var et status quo-land. Kennan advarte at «Nato-ekspensjonistene» ville starte en ny kald krig ettersom Russland måtte reagere. Skylden ville deretter bli lagt på Russland. I dag ville Kennan blitt beskyldt for å være Putins nyttige idiot som sprer russisk propaganda.
Likeledes anklager Aftenpostens tidligere utenriksredaktør, Kjell Dragnes, oss for å spre russisk propaganda. I sin kronikk «Russland med front mot Norge» den 6. januar tar han mannen eller mennene og er mindre opptatt av ballen: Dessverre demoniserer vi også Russland istedenfor å diskutere deres argumenter.
Dette problemet omfatter ikke bare Dragnes. I 2014 mimret president Obama om det «demokratiske referendumet» i Kosovo som en kontrast til referendumet i Krim. Vestlige journalister ville vanskelig kunne informere sine lesere om at det aldri var et referendum i Kosovo uten risikere en anklage om å ta Russlands side.
Ny virkelighet
Den tidligere norske ambassadøren i Georgia, Jon Ramberg, svarte også på vår kronikk. Han hevder at Russland er en status quo-makt, men det er ikke akseptabelt om dette betyr å herske over sine naboer.
Moskva aksepterte å trekke ut sine fredsbevarende styrker fra Georgia og Moldova på OSSE-møtet i 1999, i en avtale for å gjøre den inklusive Osse til en sentral europeisk sikkerhetsinstitusjon. Moskva måtte tilpasse seg en ny virkelighet som følge av Natos ekspansjon. Russiske fredsstyrker skulle igjen trekkes ut etter foreningsavtalen mellom Moldova og Transnistria i 2006, men Nato saboterte avtalen ettersom den innebar at Moldova skulle forbli nøytralt.
I 2014 la Kiev og Moskva frem et felles forslag om en trilateral avtale mellom EU, Ukraina og Russland for å unngå splittelser i Europa. Brussels svar var et klart nei. Ukraina måtte velge.