Terningkastenes brutalitet

Jeg var nylig på premieren av Blindern-revyen. Der var også Aftenposten, som fant det for godt fullstendig å slakte den. Anmelderen kalte revyen mislykket, gjennomgående «kjip» og ga den terningkast 2. Gjør det noe? Jeg mener det er uforsvarlig praksis.

Ustabil selvfølelse

Når jeg sammenligner mine egne observasjoner med Aftenpostens nådeløse formuleringer, stikker det i meg fordi jeg vet at dette rammer unge menneskers ofte ustabile selvfølelse. Her snakker vi om en komplett vranglesning av innslagene. Kun et lite mindretall av de mange numrene blir nevnt, og det er ikke én av sketsjene anmelderen gir positiv omtale. Aftenposten kan umulig være blind for den makten de har når de feller en slik dom. De må kjenne til motløsheten, tårene og skammen som vekkes i kjølvannet av dette.

Ren slakt

Anmelder Per Christian Selmer-Anderssen har vært i hardt vær før. Hans forsvar for å trille 1 eller 2 på terningen til skolerevyer, tar ikke innover seg hva det gjør med ungdommen å motta en slik dom. Han mener vi må ta «humoren på alvor» og «bruke hele skalaen». Mange møter problematisering av hard kritikk av barn og unges prestasjoner med utsagn av typen: «Såpass må de tåle!» «Alt de gjør, er ikke fremragende!»

Men å dele ut karakterer i bunnsjiktet er en kraftfull intervensjon som fullstendig kan ta motet fra ungdom som er i ferd å finne ut av seg selv. Da Aftenposten for noen år siden ga slakt til en annen skolerevy, oppfordret den erfarne komikeren Sigrid Bonde Tusvik avisen til å tenke grundig gjennom hvorfor de anmelder skolerevyer og hvilken makt de har. «En ren slakt har ingen funksjon, annet enn å rive ned».

Inkluderende fellesskap?

Jeg håper virkelig ungdommene kan heve seg over dette og velger å stole på seg selv, men jeg synes det er urovekkende at voksne mennesker ikke eier skrupler med å publisere en slik nedsabling. Et paradoks er at mediene i det siste har flommet over av anmodninger om at vi alle har et ansvar for å skape et rausere, varmere og mer inkluderende fellesskap, ikke minst for våre unge. Jeg håper Aftenposten er i stand til å se hva de selv signaliserer.