Bruddskader ingen hindring
Det går hardt for seg på byens skolerevyscener. På Persbråten spilte skuespillerne med både ankelog håndleddsbrudd, og en instruktør måtte sy åtte sting.
Vi gir oss ikke, selv om skader skjer, sier instruktør Martin Jordsjø i Persrevyen, som nå er ferdigspilt.
Men han innrømmer at det gikk en kule varmt da hovedskuespiller Ella Bergsløkken Mizrachis gledeshopp etter premieren endte ille.
– Hun var så uheldig å lande feil og brakk begge anklene. Du kan si hun tok «break a leg» litt alvorlig, sier Jordsjø.
Den uheldige skuespilleren havnet på legevakten, men var tilbake på scenen et par dager senere med krykker og rullestol.
– Vi improviserte og kjørte på. Så kom hun tilbake og sto veldig på. Nå smiler hun og er lykkelig for å få fullført revytiden, sier instruktøren.
Måtte sy åtte sting
Ankelbrudd var ikke eneste skade på Persbråten. Instruktør Mounir Echarif falt av scenen under generalprøven da han skulle bære noe rekvisitter.
– Han skrapte leggen i scenekanten, fikk et dypt kutt og måtte sy åtte sting, men var tilbake samme dagen. The show must go on, sier Martin Jordsjø, som fikk et tredje skadetilfelle helt på tampen.
– En av skuespillerne var så potte sur på seg selv etter en sketsj at han slo til en tønne. Det ble brist i håndleddet. Men han holdt motet oppe og fullførte revykvelden før han dro på legevakten, sier Jordsjø.
Utfordrer revysjangeren
Ti av 28 revyer har hatt premiere, og Aftenposten har så langt gitt to seksere, to femmere, fire firere, én treer og en toer.
– Det er gøy å se at det er andre skoler som markerer seg i år. De to sekserne vi har gitt, har gått til Nissenrevyen og OBS-revyen. Det disse to revyene har til felles, er at de utfordrer revysjangeren, stripper de sceniske virkemidlene helt ned og har mange metalag, sier Aftenpostens anmelder Per Christian Selmer-Anderssen.
Han understreker at man ikke må leke med sjangeren for å få god kritikk.
– De fleste revyene er også konseptuelle. Det vil si at de velger et konsept eller tema og holder seg til det gjennom hele forestillingen. De beste revyene klarer å bruke dette konseptet til å fortelle noe større om samfunnet vi lever i, sier han.
En tendens i år er at jenter får lov til å være morsomme.
– Det er veldig gledelig, for tidligere har mange revyer plassert jentene i stereotyper som «dum blogger» eller «sint jente med mensen,» sier Selmer-Anderssen.
Lager ikke revy for anmelderne
Nissenrevyen 2020 var årets første revy som fikk terningkast seks.
– Det er klart det betyr mye å få ros og en god karakter og bra at skolerevyene tas på alvor. Men jeg skjønner at det kan være knusende å få en dårlig tilbakemelding, sier Thomas M. Gallagher, en av instruktørene på årets Nissenrevy.
Av og til får en revy en dårlig anmeldelse, og det er ikke like populært.
– Jeg har fått noen mail om at jeg ødelegger tilliten til Aftenposten, at jeg ikke har noen venner, og at jeg sikkert har gått på Steinerskolen. Det takler jeg helt fint. De aller fleste mailene jeg får, er fra foreldrene, og det er alltid de som er sintest, forteller Per Christian Selmer-Anderssen.
– Urettferdig anmeldelse
Linn Gabrielsen er en av instruktørene på Blindernrevyen som i år fikk en toer. Hun har ikke noe problem med strenge anmeldere, men synes anmeldelsen var urettferdig.
– Karakter to er kjip for hvem som helst, men spesielt for oss da ting som blir nevnt som «påkostet og plettfritt» av Selmer-Anderssen, ikke blir nevnt mer i anmeldelsen og bare kastes vekk i en haug av triste ord. Vi følte han kun la vekt på det han ikke likte, som var tekstmaterialet, og ga lite oppmerksomhet til det som var bra, sier hun.
Selv er hun utdannet musikalartist fra Bårdar og har koreografert revyer siden 2015.
– Vi mener og vet selv i våre hjerter at dette ikke er en karakter to. Vi er stolte av produktet vi har levert og leverer. Folk storkoser seg på forestillingene våre. Hver kveld i gymsalen på Blindern VGS motbeviser vi anmelderen gang på gang, sier Gabrielsen.
Har fått takkemail fra elever
Selmer-Anderssen har faktisk fått takkemail fra elever som er med i revyer med lavt terningkast. De er glade for å bli tatt seriøst.
– En revysjef fortalte meg at han syntes det var pinlig å være generasjonen som ikke tålte å bli anmeldt, forteller han.
I år har han fått tilbakemeldinger på sketsjer noen mener han har misforstått. De e-postene leser han nøye.
– Jeg kan imidlertid bli litt oppgitt når jeg får 1000 ord lange brev som bare handler om at jeg er et grusomt menneske, skrevet av en voksen mamma jeg aldri har møtt. Det hender det legger en demper på fredagskvelden, nettopp fordi jeg føler at jeg har mislykkes, sier SelmerAnderssen.