Gørrkjedelig, javisst, men NRK må føre postjournal
NRK vil gjerne slippe å føre offentlig postjournal. Det er for mye byråkratisk heft og plunder med det, fremgår det av et brev som NRK har sendt til Kulturdepartementet. Brevet er lett å finne i postjournalen – og i sitt innhold paradoksalt.
Knapt noen virksomhet i Norge har større nytte av offentlige postjournaler enn nettopp NRK. Mediehuset har et særlig demokratisk ansvar, nedfelt i egne vedtekter:
«NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.»
Velgerne tenker neppe over det i det daglige, men uten offentlige postjournaler blir demokratiet ikke helt det samme. Journalene viser hvilke brev som går til og fra våre offentlige virksomheter. Det kan søkes om innsyn i enkeltdokumenter, en beskyttet rett etter offentlighetsloven. Ingen redaksjoner, og slett ikke NRK, kan klare seg uten.
Problemet er bare at NRK selv er en stor og mektig offentlig virksomhet. Mediehuset får tilført 5–6 milliarder skattekroner i året og tar avgjørelser av betydelig offentlig interesse.
Olav Nyhus, direktør i NRKs juridiske avdeling, sier til fagbladet Journalisten at NRK på ingen måte vil unndra seg offentlig innsyn. Tvert imot. Det er bare det byråkratiske strevet de vil bort fra, den skjønnsmessige og ressurskrevende vurderingen av hva som må journalføres eller ikke.
NRK viser til regjeringens arbeid med ny arkivlov. I fremtiden kan den gamle journalføringen erstattes av en ny og automatisk arkivering av alle dokumenter.
I alle statlige og kommunale virksomheter skrives og mottas det svært mange brev og e-poster som av aktverdige grunner må unntas offentlighet.
NRKs kjernevirksomhet, selve redaksjonsog programvirksomheten, er unntatt offentlighetslovens krav til innsyn. Journalister bedriver kildevern. Ingen aviser, radio- eller TV-sendinger lar seg lage hvis alt materiale fortløpende må kunne utleveres underveis.
Men NRK skriver også brev som offentligheten umiddelbart bør få vite om. Et nærliggende eksempel er brevet til departementet om å få slippe journalføring, for det må avvises.
En statlig, skattefinansiert kringkastingsvirksomhet som er opprettet i demokratiets og åpenhetens tjeneste, bør heller legge større arbeid i å etterleve offentlighetslovens krav.
Det bør de snarest få et journalført brev om fra departementet.
Problemet er bare at NRK selv er en stor og mektig offentlig virksomhet ”