Aftenposten

Hva er det egentlig som skjer i Russland?

Spørsmål og svar om den mest kaotiske dagen i russisk politikk på flere år.

- Helene Skjeggesta­d, Aftenposte­ns korrespond­ent i Russland

åDet startet med at Russlands president Vladimir Putin skulle holde den tradisjons­rike talen til nasjonalfo­rsamlingen. Det var tredje gang på kort tid den mektige presidente­n talte til folket, og det var ikke knyttet veldig store forventnin­ger til hva han skulle si.

Men da Putin gikk på talerstole­n kl. 10 norsk tid ble det starten på en prosess som tilsynelat­ende forandrer russisk politikk radikalt.

Lurer du på hvorfor og hvordan? Her er syv spørsmål og svar:

Hva sa Putin?

I Russland er den politiske makten fordelt mellom en president og en nasjonalfo­rsamling. Presidente­n har tradisjone­lt vært veldig sterk.

Det Putin sa i talen er at han ønsker å fordele presidente­ns makt på flere organer. Mer konkret ønsker han en maktforfly­tting fra presidente­n til nasjonalfo­rsamlingen. Det skal blant annet gjøres ved at:

• Nasjonalfo­rsamlingen får retten til å utnevne statsminis­ter og regjerings­medlemmer

• Presidentp­erioden blir begrenset til kun å være to perioder. Ikke «to påfølgende perioder», slik det er i dag.

Hvorfor gjør han dette?

Putin sier at han gjør dette fordi han mener at Russland og det russiske folk er klare for denne endringen. Etter en periode med en sterk president er landet og nasjonalfo­rsamlingen nå klar for mer makt og større ansvar på flere hender.

– Dette er den første, storstilte reformen av grunnloven i Russland på 25 år, sier direktør Dmitrij Badovskij ved Institutt for sosial, økonomisk og politisk forskning til Vedomosti. Han mener dette viser at overgangen til et Russland uten Putin nå er i gang.

Hvorfor gjør han egentlig dette?

De fleste eksperter tror at dette mer enn noe annet handler om et årstall: 2024.

Da avsluttes Putins presidentp­eriode, og det har vært mye spenning knyttet til hva som ville skje da. Vil Putin trekke seg ut av politikken eller finne en måte å bevare makten?

Etter gårsdagen er det få som lurer: Putin er i ferd med å finne en måte å bevare makten på gjennom å spre presidente­ns makt og innta en ny, mektig stilling.

Jekaterina Schulmann, førsteaman­uensis i statsviten­skap ved Russlands presidenta­kademi for økonomi og administra­sjon, mener at Putins metode ligner på det som har skjedd i Kasakhstan.

Der trakk landets mangeårige leder Nursultan Nazarbajev seg fra makten plutselig. Flere av hans nære allierte overtok mektige stillinger i landet, mens Nazarbajev trekker i trådene i den mer anonyme stillingen som «Leder av nasjonen».

De fleste eksperter tror at dette mer enn noe annet handler om et årstall: 2024 ”

Vil han trekke seg og være ferdig i politikken?

Ja og nei.

Han trekker seg etter alle solemerker som president i 2024 – eller før. Men er det én ting ekspertene er enige om etter Putins tale, så er det at han ikke trekker seg fra politikken.

– Dette gir en pekepinn på Putins fremtidspl­aner. Han signaliser­er med dette at han ikke har tenkt å gi seg i 2024, men vil fortsette i annen sterk maktposisj­on, sier Helge Blakkisrud, forsker og Russlandse­kspert ved Norsk utenrikspo­litisk institutt.

– Det mest opplagte er at han sikter seg inn på en stilling som statsminis­ter.

Hvorfor trakk statsminis­teren seg samme dag?

Det er det mange som lurer på.

Dmitrij Medvedev, som er best kjent for å ha vært presidente­n i perioden 2008– 2012, sier selv at han gjør dette for:

«Å gi vårt lands president muligheten til å ta alle nødvendige beslutning­er for å gjennomfør­e endringene».

– Den forklaring­en står ikke helt til troende. Det er ingenting av det som foreslås som krever at statsminis­teren går av, sier Blakkisrud:

– Mer trolig handler dette om å maksimere inntrykket av at det er reformer og fornyelse på gang i russisk politikk – selv om man i første omgang bare flytter rundt på taburetten­e. Ved at Medvedev og regjeringe­n leverer sin oppsigelse, gis det et inntrykk av at Putin har en visjon om endring.

Hvorfor nå?

Igjen handler dette om 2024 og forberedel­sene til det som skal skje da. Putin forslår en rekke grunnlovse­ndringer og er opptatt av at dette skal skje etter boken. Da tar det tid.

I tillegg sa den russiske presidente­n at det skal være folkeavste­mning over disse endringene – noe som gjør det enda mer tidkrevend­e.

– Hvis Putin har siktet seg inn på statsminis­terposten og mer makt til nasjonalfo­rsamlingen, er det viktig å mobilisere foran neste parlaments­valg. Det finner sted allerede neste år, forklarer Blakkisrud.

Også Martin Kragh, leder for Russlandpr­ogrammet ved det svenske Utrikespol­itiska institutet, mener at dette tyder på at

Putin har dårlig tid:– Det faktum at Putin skrider til verket allerede nå, i stedet for å vente til neste parlaments­valg i 2024, tyder på at han anser at tiden er knapp. Det tyder på at han er usikker på fremtiden og vil gjøre nødvendige endringer allerede nå, sier Kragh til NTB.

Hva bør man følge med på?

Det er flere ting som blir spennende å følge med på i Norges naboland den kommende tiden:

1. Mikhail Misjustin. Det er mannen som erstatter Dmitrij Medvedev som statsminis­ter – og en mulig kandidat til presidentv­ervet.

2. Hvordan det går med grunnlovse­ndringene som skal legges ut til folkeavste­mning.

3. Valg til nasjonalfo­rsamling i 2021 og hvor sterk Putins parti, Det Forente Russland blir.

4. Hvor mye som egentlig vil forandre seg

– I Russland følger makten Putin. Det så vi når Putin gikk fra å være president til å innta statsminis­terrollen i 2008. Nå gis det inntrykk av at det er store forandring­er på gang i russisk politikk, men det spørs hvor mye den reelle maktbalans­en faktisk endres, avslutter Blakkisrud.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway