Putin overrasket alle igjen

Putin kaster om på kortene. Men den dagen Russlands nye politiske landskap blir klart, er det fortsatt Putin som sitter med alle essene.

åDen oppsiktsvekkende og historiske talen i går viser at president Vladimir Putin har forstått en grunnleggende ting om Russland. Den russiske økonomien har stagnert etter fem år med lavere oljepris og økonomiske sanksjoner. Over 20 millioner russere lever under fattigdomsgrensen, den nye middelklassen er nesten utradert og Russland står overfor enorme utfordringer for ikke å falle etter resten av verden.

Det ikke er mulig å fortsette dagens politiske kurs uten å gjøre store, grunnleggende reformer.

Forventningene og drømmene til 145 millioner russere om en lysere, bedre fremtid er altfor store.

Putin gjør to ting på en gang Mannen som i mange år skrev Putins taler, den russiske statsviteren Abbas Gallyamov, sier til avisen Vedomosti at hans gamle sjef prøvde å gjøre to ting på en gang:

• Putin vil overbevise russerne om at landet er på vei ut av stagnasjonen og i inn i en periode med store, lysende reformer.

• Samtidig tegner Putin et nytt politisk system hvor han selv har en fremtid uten å være president.

De fleste kommentatorene tolker gårsdagens jordskjelv i Moskva som et uttrykk for at Putin bygger et nytt, politisk system for å beholde makten når hans siste presidentperiode går ut i 2024.

Men mye mer står på spill enn Putins pensjonisttilværelse.

Russland er mer enn Putin

Talen kan også tolkes som om Putin innser at Russland er altfor sårbart dersom landets maktfundament skal baseres på et enkelt menneske, i stedet for etablerte, politiske institusjoner.

Bortsett fra Putin, hæren og sikkerhetstjenestene, har russere flest ingen tillit til hverken folkevalgte, dommere eller regjeringen.

Etter at russere flest opplevde en historisk velstandsøkning de første 10–12 årene under Putin, har presidenten mistet halvparten av sin oppslutning etter upopulære reformer, høyere priser og lavere lønn.

Det er derfor Putins mest brukte slagord de siste to årene har vært at «Russland trenger et gjennombrudd», enten han snakker om helsevesen, rettsvesen, skolene, næringsliv, forskning eller teknologi.

Et steg mot øst eller vest?

De største optimistene tolker Putins beslutning om å gi parlamentet mer makt, som et lite skritt mot Vesten, hvor folkevalgte forsamlinger har avgjørende innflytelse over regjering og statsapparat.

I Russland er imidlertid forvirringen stor. Ingen vet egentlig hvordan det nye systemet Putin nå vil tegne, vil se ut.

Dagens merkverdige, russiske nasjonalforsamling bestående at politiske partier som detaljstyres av Kreml, har lite til felles med vårt storting, tyskernes forbundsdag eller britenes parlament. Dumaen er et sted dominert av politiske klovner, korrupte politikere, idrettshelter, ultranasjonalister og gammelkommunister, som gjør nøyaktig hva Putin vil.

Blant russere flest har knapt 20 prosent noen som helst tillit til parlamentet og regjeringsapparatet, som Putin nå vil gi mer makt.

Dersom Putins reformer ikke gir Russland et uavhengig rettsvesen, frie medier og uavhengige partier som sikrer russeres rettigheter og begrenser den autoritære makten, hjelper det lite om landet styres av statsminister Putin, president Putin eller «stortingspresident» Putin.

Gårsdagens dramatiske tale viser uansett en ting: Putin har ingen planer om å overlate like mye makt til sin etterfølger som han selv hatt i 20 år.

Putin har ingen planer om å overlate like mye makt til sin etterfølger som han selv hatt i 20 år. ”