– Statsministeren kan ha uttalt seg «villedende»
Statsminister Erna Solberg sa i Navhøringen at Stortinget ikke har bedt om å få interne dokumenter fra regjeringen siden 1814. Men det er ikke riktig.
Uenigheten startet da Aps Eva Kristin Hansen sa at kontrollkomiteen «sliter med å få innsyn» i regjeringsadvokatens råd. Solberg forsvarte seg med at «vi følger den praksis som alle regjeringer før oss har gjort».
– Så er det slik at Grunnloven sier at Stortinget med plenarvedtak kan få ut andre dokumenter, som også er interne. Det har ikke skjedd siden 1814. Det har aldri vært en sak hvor man altså har brukt plenarvedtak for å få ut interne dokumenter, sa Solberg.
Plenarvedtak er fattet av et samlet storting, i motsetning til vedtak fattet i en komité.
Christoffer C. Eriksen, professor i offentlig rett, mener Solberg ikke uttaler seg helt korrekt:
– Det Erna Solberg sa om Stortingets innsynsrett, kan oppfattes villedende om det blir stående uimotsagt. Det er ingen tvil om at det er juridisk adgang for Stortinget til å fatte vedtak om å kreve utlevert alle offentlige dokumenter og papirer i regjeringen og forvaltningens besittelse som angår trygdeskandalen.
– Det gjelder også vurderinger om adgangen til å hindre trygdeeksport for personer som oppholder seg utenfor Norge, sier Eriksen.
Parallell til Quisling- og Cuba-saken Stortinget har to ganger tidligere gjennom plenarvedtak bedt om, og fått, interne dokumenter fra regjeringen.
Første gang i 1932, etter at forsvarsminister Vidkun Quisling påsto at han var blitt overfalt og «hadde vært målet for systematiske og ondartede angrep fra de revolusjonære i vårt land».
Stortinget ba om innsyn i «alle ... dokumenter, rapporter og opplysninger» om etterretningen mot Ap og LO.
Det andre vedtaket kom etter avsløringen av ulovlig norsk våpeneksport til Cuba i 1959.
– I begge sakene forela regjeringen alle papirene og dokumentene for Stortinget. Mener man at trygdeskandalen er ekstraordinær, vil et slikt vedtak i dag heller ikke være et brudd med norsk praksis, sier Eriksen.
Han sier at hvis behovet er «stort nok for å vurdere statsrådens ansvar i en konkret sak, er det i dag ubestridt at Stortinget kan kreve innsyn i slike vurderinger».
Taushetsbelagt informasjon kan behandles uten offentliggjøring.
I Cuba-debatten viser daværende statsminister Einar Gerhardsen en mer positiv holdning til innsynsretten enn Solberg. Gerhardsen sa:
« ... Stortinget selvsagt har full anledning til å be om å få seg forelagt alle de opplysninger det ønsker, og ingen regjering kan oversitte et slikt uttalt ønske fra Stortingets side. Og hvis Stortinget i dag gjennom et vedtak gir uttrykk for det, vil selvsagt regjeringen med en gang legge frem alt det den sitter inne med av dokumenter og opplysninger.»
Det har aldri vært en sak hvor man altså har brukt plenarvedtak for å få ut interne dokumenter ”
Det Erna Solberg sa om Stortingets innsynsrett, kan oppfattes villedende om det blir stående uimotsagt ”
Ap åpnet for å utlevere notater
Med et mulig unntak av en sak fra 1864, er det aldri utlevert «strengt interne» notater som regjeringsnotater.
Men Ap har i motsetning til Høyre stått for at interne notater – inkludert regjeringsnotater – også kan utleveres i ekstraordinære situasjoner.
Solberg sa i høringen fredag at det er gode grunner til ikke å gi ut interne dokumenter, og at forklaringen er at det «..har noe med måten interne diskusjoner i regjeringen og saksforberedelser foregår på».
Solberg: Dagens praksis har bred støtte I 2003 gikk Ap og Høyre mot et forslag om å gi et mindretall i kontrollkomiteen rett til å kreve innsyn i interne dokumenter.
– Det må være dette Solberg siktet til i sitt utsagn om at Ap og Høyre sto sammen. Det ville være overraskende om Ap sto sammen med Høyre i å mene at Stortinget i plenum heller ikke i ekstraordinære situasjoner bør eller kan kreve utlevert alle interne dokumenter.
– Hvis Ap nå mener innsynsretten i slike situasjoner bør innskrenkes, bør den enigheten med Høyre komme klart til uttrykk i offentligheten, sier Eriksen.
Statsminister Solberg svarer Eriksen med at hun «har ikke bestridt at Stortinget i plenum har juridisk adgang etter Grunnloven § 75 f til å kreve utlevering av dokumenter».
– Men hva Stortinget i praksis har bedt om, er et helt annet spørsmål, sier Solberg. Hun sier at hun i høringen viste til forslaget fra Frp og SV som ble nedstemt.
– Selv Sp og Ap, som gikk lenger i å mene at Stortinget kan kreve utlevert også rnotater, presiserte i stortingsdebatten at de ønsket å videreføre dagens praksis. Ap ville holde muligheten åpen i saker hvor et stortingsflertall ønsket å forfølge en sak gjennom riksrett, sier Solberg.
Hun viser også til «at Grunnlovens § 75 f aldri har vært brukt av Stortinget for å få ut interne dokumenter».
– Jeg har merket meg at det senere er vist til to eksempler fra henholdsvis 1932 og 1959. Grunnloven § 75 f ble ikke nevnt i disse sakene, hverken under debatten eller i vedtakene, sier Solberg.