Lur hjernen din til å spare penger

Det er håp for alle, mener forsker Stina Söderqvist. Hun slet selv med å spare.

Det er tøft, men huskjøp i fremtiden er en stor motivasjon. Målet er å spare 450.000 kroner til egenkapital, sier Bente Linn Dirdal. Hun, ektemannen Tom André og de tre barna deres lever på budsjett for å nå målet om huskjøp. De tok grep for halvannet år siden. Nå har de ni ulike kontoer og et matbudsjett på 5000 kroner.

– Budsjett ble den endringen vi trengte. Nå har vi full oversikt. Det var mange impulskjøp. Vi hadde ikke kontroll over hva vi brukte penger på, sier hun.

Hver søndag setter de seg ned med handlelisten. Den følges slavisk den påfølgende uken. Ungene på to, seks og åtte år er involvert i prosjektet, for å lære verdien av penger.

– Før kunne jeg se et plagg på nettet og tenke «den var fin, den kan jeg kjøpe». I dag legger jeg den kanskje i handlekurven, men slår ikke til før dagen etter hvis jeg fremdeles mener jeg trenger den, sier hun.

Hjernen får skylden

Hjernen vår er ikke laget for å spare. Hjernen er mer opptatt av umiddelbar tilfredsstillelse, enn gevinst frem i tid, ifølge Ole Petter Hjelle, fastlege og hjerneforsker. Det er forklaringen på hvorfor det kan være vanskelig å spare og hvorfor folk velger sofaen fremfor treningstimen.

– Evolusjonsmessig er det ikke så rart at vi lever i nuet. Våre første forfedre skulle bare overleve fra dag til dag. Hjernen er ikke laget for å tenke langsiktig og er ikke oppdatert i nevneverdig grad siden vi var samlere på savannen, sier Hjelle.

– Og det er derfor man har pensjonsordninger hvor penger blir trukket automatisk fra lønnen.

Spareforskeren slet – Det er mange ulike grunner til at man ikke klarer å spare. Det kan gjerne komme av dårlig selvtillit. «Jeg er ikke god med penger». Noen aksepterer bildet av seg selv som dårlig økonomisk og prøver ikke engang, sier Stina Söderqvist.

Hun er doktor i kognitiv nevrovitenskap og jobber som forsker for spare-appen Dreams.

Söderqvist var veldig dårlig på å spare mens hun var tenåring. Det varte til et stykke opp i 20-årsalderen. Det var først da hun begynte å reflektere over hva hun brukte pengene sine på og hva hun ville bruke dem på, at hun fikk det til.

«Jeg har så lite at det ikke er vits»

Bare 100 kroner i måneden er bedre enn ingenting og blir en større sum med tiden, mener Söderqvist. Tenk sparing ut ifra egne muligheter, selv om du har lite penger. Går du skyhøyt ut, er det dessuten større risiko for å mislykkes.

Lur hjernen din og få følelser for sparemålet

Sparing kan være vanskelig uten motivasjon. Derfor bør man ha et mål med sparingen, anbefaler Söderqvist. Målet bør være tydelig og du bør bry deg om det. «Hvis jeg får en bra buffer, vil det gi meg trygghet og jeg vil slippe og føle meg stresset over økonomien», for eksempel. Den rasjonelle delen av hjernen, som synes det er fornuftig å ha bufferkonto, kommer i konflikt med den følelsesmessige delen, som synes det er godt å bli tilfredsstilt her og nå. Den følelsesmessige er sterkest idet man tar en beslutning. Derfor bør man gjøre sparingen følelsesstyrt. Det kan absolutt fungere å få følelser for sparemålet, mener Ole Petter Hjelle. Vi er mye mer styrt av følelser enn fornuft.

Belønn deg selv

Noen aksepterer bildet av seg selv som en som ikke er god med penger, mener Söderqvist. Det er lett å få bekreftet bildet gang på gang. Man må endre bildet av seg selv og gi seg selv positiv bekreftelse når man får til småting. Belønn deg selv når du tar en klok økonomisk beslutning. Positive følelser kan gjøre det til en ny vane. Lurt, mener Ole Petter Hjelle. Belønningen bør være noe som er viktig for deg. Det kan være nesten hva som helst så lenge det gir deg noe.

Stram inn på meningsløse kjøp

Småkjøp er ting som egentlig ikke betyr noe for deg og kan ofres. Hvis jeg ikke kjøper T-skjorten, fører det meg nærmere målet mitt, er en nyttig tanke. Söderqvist foreslår at man innfører følgende regel: Alt som koster over 200 kroner, venter jeg minst et døgn med å kjøpe. Det kan fungere, mener Ole Petter Hjelle. Hjernen er glad i raske, impulsive valg. Den rasjonelle delen bruker lengre tid.

Se for deg livet måneder og år fremover

Hvis du er en type som lever i nuet, kan det føre til impulsiv pengebruk. Prøv å ha fokus på ditt fremtidige jeg. Hvordan du ser for deg livet de nærmeste månedene og flere år frem i tid. Da er det lettere å holde seg til planen.

Nye vaner og øvelse

Det handler mye om å skape nye vaner, forklarer Söderqvist. Begynn med å se over utgifter og inntekt. Identifiser hvor du kan spare. Hvor mye bruker du på kaffe ute hver uke og hver måned? Hjernen har vanskelig for å forstå dette her. Spesielt det med at mange bekker små gir stor å, forklarer Söderqvist.

Mulighetene for å gjøre impulskjøp er overalt. Hva trenger du egentlig?

Dette skal ikke få ødelegge husdrømmen min, tenker Dirdal, når hun står overfor fristel

ser.

Kjøp rimeligere ting, kjøp

brukt.