Håkon Bleken (91):
Det hviler en stor elendighet over vårt samfunn
Den samfunnsengasjerte 91-åringen er en av landets mest anerkjente billedkunstnere, og han er fortatt produktiv. – Men nå har jeg hatt noen dårlige uker på grunn av en kraftig forkjølelse. Du hører det vel, sier Bleken. Vi sitter i det lille kjøkkenet i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen i Oslo og drikker vann av vinglass.
Bleken ble født i Trondheim, og han bor og arbeider fortsatt i hjembyen. Han er sterkt kritisk til byutviklingen og kaster seg ofte inn i politiske debatter.
Han er representert i landets mest sentrale gallerier og museer og har utført omfattende utsmykningsoppgaver. På tross av dette ble Bleken refusert av Høstutstillingen hele ni ganger på rad som ung. Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger.
Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Det er både lys og mørke i hans billedunivers. Han forholder seg til europeiske storheter som August Strindberg, Victor Hugo, Richard Wagner og Pablo Picasso.
De utstøtte og ulykkelige
Utstillingen som åpner på Tjuvholmen i dag har fått tittelen «Vi elendige» spiller på den franske poeten og dramatikeren Victor Hugos (1802–1885) berømte roman De elendige fra 1862 – en historie om samfunnets utstøtte og ulykkelige. Bleken mener boken og temaet har stor relevans også i dag.
– Tittelen «Vi elendige» er forhåpentlig til ettertanke for dem som ser utstillingen. Jeg håper at folk begynner å tenke på hvordan samfunnet egentlig er, sier Bleken, som leste Hugos bok da han var 16 år.
– Hverdagen har mye elendighet i seg, som man ikke ser i første omgang, men som er der. Det handler om alvoret ved det å leve. All stor kunst har alltid et forhold til det tragiske, symbolisert ved døden. Det er vår største gåte, sier Bleken.
Nostalgi?
Et bilde i utstillingen på Tjuvholmen heter «Wagner liker også Lohengrin», og det er et forsvar for den kjære sjokoladen som forsvant ut av handelen i fjor.
Sjokoladen hentet sitt navn fra operaen laget av den tyske komponisten Richard Wagner (1813–1883).
– Ja, det er det et forsvar for Lohengrin. Da jeg så protestaksjon, så laget jeg det bildet. Jeg sendte en kopi av bildet til barnebarnet til Richard Wagner og jeg fikk et hyggelig takkebrev, sier Bleken.
Samfunnets sykdommer
Bleken snakker gjerne om både fysisk og psykisk elendighet. Og han følger med på den offentlige samtalen om selvmord og psykisk smerte:
– Tja, der er jeg enig med forfatteren Dag Solstad: Jeg synes man skal holde ut. Det vil ikke si at man skal fordømme de som tar sitt eget liv. Men det gjelder å holde ut, sier Bleken.
Han er også opptatt av det han kaller «samfunnets sykdommer».
– Tidens sykdommer handler om utglidning og oppløsningstendenser og selvfølgelig klimaspørsmålene. Det er vanskelig å formulere det med ord og setninger, men man ser det i litteraturen og i kunsten. Hvis det er noe hovedbudskap i utstillingen, er det å rette oppmerksomheten mot de miserable tingene i tilværelsen. Et hovedpoeng med bildene er også å vise det vakre i all sin elendighet.
Empati med de svakeste
Han er lite imponert over hvordan vi som samfunn behandler de svakeste.
– Jeg synes det er ganske fælt. Når jeg går omkring i byen i denne hustrige årstiden, tenker jeg på dem som ikke har et hjem å gå til. Jeg tenker på hvor stor urettferdigheten virkelig er. Men jeg vet ikke hvordan det skulle vært gjort annerledes, sier Bleken. Han synes den svenske forfatteren og dramatikeren August Strindberg (1849–1912) sier det godt : «Det er synd om människan». Den ofte siterte re
plikken er hentet fra det verdenskjente teaterstykket Et drømspel, og Bleken synes det er god klang i replikken også i vår tid.
Picasso er den største
Selv henter han stor inspirasjon fra den spanske mester Pablo Picasso (1881–1973).
– Det hviler en stor elendighet over vårt samfunn. Jeg kan bare gjøre som Picasso, jeg maler det jeg ser. Hvis man er forholdsvis våken, så ser man faktisk mye, sier Bleken.
– Picasso er den største. Han er en gigant. Og han blandet alvor og spøk, sier Bleken, som som skal se Henie Onstads store Picasso-utstilling.
I likhet med Picasso, uttrykker også Bleken seg på ulike måter. I utstillingen viser han flere collager, hvor han bruker gamle avisartikler og kopier av sort-hvittfotografier.
– Er det et forsvar for papiraviser og papirfotografier?
– Ja, det er et forsvar for papiraviser. Uten dem hadde det ikke blitt noen collage, sier Bleken, som er en stor avisleser og abonnerer på Adresseavisen, Klassekampen, danske Politiken i helgene og ukeavisene Dag og Tid og Morgenbladet.
Jeg håper folk begynner å tenke på hvordan samfunnet egentlig er