Kaster om på hele maktapparatet
Vladimir Putin varslet i sin årlige tale om rikets tilstand i går, at han vil gjøre endringer i landets grunnlov. Kort tid etterpå varslet statsminister Dmitrij Medvedev at han og regjeringen går av.
Medvedev går av for å gi Putin mulighet til å gjøre de forandringene i grunnloven som han ønsker. – Presidenten la frem ikke bare hvilke saker som skal prioriteres i vårt land det neste året, men pekte også på en rekke fundamentale endringer i grunnloven til den russiske føderasjon, sa Medvedev
– Ut fra dette er det åpenbart at vi bør gi vårt lands president muligheten til å ta alle nødvendige beslutninger for å gjennomføre dette, sa statsministeren.
Beslutningen innebærer at hele den russiske regjeringen går av.
Medvedev skal imidlertid fungere som statsminister inntil ny regjering er på plass.
Store endringer
I sin årlige tale om rikets tilstand til den russiske nasjonalforsamlingen i går, annonserte Putin flere grunnleggende endringer i det russiske maktapparatet.
Den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen skal få mer makt, blant annet retten til å utnevne statsminister.
I dag utnevnes den russiske statsministeren av presidenten. I fremtiden skal Dumaen overta den rollen. Grunnlovsendringene skal ut til en folkeavstemning.
Gikk av på direkten
Medvedev og den russiske regjeringen annonserte sin avgang på et regjeringsmøte med Putin rett etter at presidenten hadde holdt sin tale.
– Endringene, når de høyst sannsynlig blir innført etter en diskusjon, vil føre til betydelige endringer, ikke bare i grunnloven, men også i maktbalansen mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, sa Medvedev.
Putin svarte med å takke Medvedev og resten av regjeringen for samarbeidet, «selv om ikke alt gikk som vi håpet». Han gjorde det klart at regjeringen ikke hadde klart å løse viktige oppgaver som Russland står overfor.
– Revolusjon uten blod
Reaksjonene i Russland er preget av sjokk og overraskelse.
Flere russiske kommentatorer tolker dette som at en dramatisk endring i maktforholdene er i gang, og at reformen er nødvendig for å løse de store økonomiske og samfunnsmessige utfordringene landet står overfor.
– Dette er den første, storstilte reformen av grunnloven i Russland på 25 år, sier direktør Dimitrij Badovskij ved Institutt for sosial, økonomisk og politisk forskning til avisen Vedomosti.
Han mener dette viser at overgangen til et Russland uten Putin nå er i gang.
– Var det noen som ønsket en revolusjon uten blod? Nå kommer den, sa sjefen for RT Margarita Simonyan, som regnes for å være en av Kremls fremste propagandister.
– En folkeavstemning om endringene i grunnloven er en uventet og svært viktig beslutning, sa den tidligere presidentkandidaten Ksenia Sobtsjak til russiske medier.
Var det noen som ønsket en revolusjon uten blod? Nå kommer den. ”
Margarita Simonyan
– Historiens dyreste tale
I løpet av 20 år som Russland mektigste mann, har Putin samlet all makt i presidentembetet.
De dramatiske endringene tolkes som et første, viktig tegn på hvordan Russland kan komme til å se ut når Putins presidentperiode går ut i 2024. Endringene vil gjøre det mulig for Putin, som ikke kan velges på nytt, å fortsette i en maktposisjon enten som statsminister eller leder av den russiske nasjonalforsamlingen.
Putin sa i sin tale at hensikten med grunnlovsreformene ikke er å innføre en parlamentarisk republikk i Russland, slik det er i flere vesteuropeiske land i dag.
– Men Putin gjorde det klart at han ikke har noen planer om å gi sin etterfølger like mye makt som han selv har i dag, heter det i en kommentar fra avisen Moskovskij Komsomolets.
Tidligere finansminister Aleksej Kudrin, som i dag er Russlands riksrevisor, betegnet Putins tale «som den dyreste talen i historien». Årsaken er at Putin i tillegg til grunnlovsendringene, varslet en rekke sosiale reformer.
– Et foreløpig anslag er at dette vil koste 400–500 milliarder rubler, sa Kudrin
– Kan bli statsminister
Mange tror Putin ser for seg en fremtid som statsminister etter 2024.
De færreste ser for seg at Putin vil tre ut
av politikken og gi fra seg all makt, selv om det heller ikke skal avskrives. Årets tale til nasjonalforsamlingen bar imidlertid preg av at Russlands sterke mann de siste 20 årene, ikke har noen planer om å gi seg.
Sam Greene, direktør for Russlandsinstituttet ved King´s College i London oppsummerer på Twitter:
«Det er en stund siden en av Putins taler har vært noe annet enn kjedelig. Ikke i dag. I dag foreslo Putin en radikal forandring av det russiske politiske systemet».
Dmitrij Trenin, direktør ved tenketanken Carnegie i Moskva, skriver på Twitter at Putin nå har begynt å fordele makten på nytt før han avslutter sin presidentperiode i 2024. Det mener han skjer ved at Putin foreslår følgende tiltak:
Han vil forandre grunnloven slik at ingen ny president får mer enn to presidentperioder.
Mer makt flyttes fra presidentstolen til nasjonalforsamlingen.
Statsrådet vil få konstitusjonell status.
Også Max Seddon, korrespondent for Financial Times i Moskva, bet seg merke i denne delen av talen. Han mener at dette høyner sannsynligheten for at Putin ser for seg en periode som statsminister etter 2024.
Skattedirektør kan bli statsminister Putin har foreslått Mikhail Misjustin (53) som Russlands nye statsminister. Han er i dag sjef for det russiske skattevesenet.
Ifølge Kreml ble Misjustin tilbudt stillingen av Putin under et møte i går. Misjustin skal ifølge kilder ha takket ja, og nå er det opp til statsdumaen, underhuset i nasjonalforsamlingen, å godkjenne ham. Det regnes som en formalitet.
53-åringen har vært skattedirektør siden 2010, men har holdt en lav profil i russisk offentlighet. Han har ingen politisk erfaring, noe som kan tyde på at han ikke vil spille en fremtredende og uavhengig rolle som statsminister.
Voldsom iscenesetting
1300 smilende og klappende tilskuere overvar gårsdagens tale. I tillegg ble den vist direkte på kafeer og biblioteker over hele landet. Nytt av året var at Putin også fikk sagt sine velvalgte ord over enorme reklameflater på bygninger i Moskva.
Putin startet talen med det nære. Han snakket om demografi og hvordan den russiske stat skal klare å motivere landets unge til å få barn. Deretter gikk han over til å snakke om behovet for varm skolemat til de yngste elevene.
I nærmere en time fortsatte han, men det var først da han nevnte grunnloven at det tok fyr i sosiale medier.