Stakkars, han har kjærlighets dysleksi

At unge mennesker har problemer med Kiærligheten, er ikke noe nytt. Nytt er imidlertid at de er avhengige av auberginer og stavefeil.

Jeg VET at jeg sier nei til mange menn fordi de har særskrivingsfeil. Det er singel venninne (32) som uttaler seg, og det nikkes rundt bordet. I våre dager er skriftspråket hard valuta i sjekkeverdenen. Jo da, det er noen som finner hverandre på byen og i skogen, men det meste foregår i apper. Felles for disse er at man kan presentere seg gjennom et fotografi og en kort biografi.

Singel venninne (32) innrømmer at hun har lyst på kjæreste, men samtidig at den utkåredes skriftspråk er et viktig kriterium. Singel venninne (31) bryter inn i samtalen, dette engasjerer:

– Og så vil jeg holde det på melding så lenge som mulig! Vi har så god skriftlig kjemi! Hvem vet hva som skjer hvis vi møtes?

Karamellen som forsvant. – Jeg må innrømme at da jeg drev og deita, var det SÅ turn-off med gutter med dårlig rettskrivning, sier en annen kvinnelig kilde som ønsker å være anonym, la oss kalle henne samboervenninne (28).

En nygift venninne forteller at hun traff kona på Tinder i sin tid.

– Jeg tror faktisk at hennes plettfrie skriftspråk var avgjørende for at førsteinntrykket holdt til et første fysisk møte.

Samboervenninne (28) tar seg i å savne denne lingvistisk interessante sjekkefasen.

– Jeg og han som nå er samboeren min, vi kunne sende så mange tekstmeldinger. Jeg savner det skikkelig, det var som å sitte og suge på en karamell, akkurat hvordan jeg skulle formulere meg.

Kanskje er det fortidens slør som er rosenrødt for denne karamellsugeren, for jeg satt i alle fall ved siden av da en singel venninne chattet med en tinderkavaler. Han var emojitypen, det var fire-fem småbilder i hver melding, og kanskje bare det. Hun, som bruker smilefjes bare til fest – sånn en gang i uka er best, hadde et svare strev med å tolke disse rebusene og forstå hvordan hun skulle kommunisere tilbake.

Ja, forresten, hvis du lurer på hva den lilla grønnsaken hadde med alt dette å gjøre, så er altså aubergine et symbol for det mannlige kjønnsorgan. Bruk med måte.

Jeg må innrømme at da jeg drev og deita, var det SÅ turn-off med gutter med dårlig rettskrivning.

Kjærlighetsdysleksi. Disse unge quindene fant hver sin rettskafne og rettskrivne ridder til slutt, men det er ikke lett å være ridder heller.

En kamerat med dysleksi forteller at han ikke finner kjærligheten i dag. Han blir så redd for hva han skal skrive, og at han skal skrive noe feil. Det går raskt, det er mange som dømmes på førsteinntrykk.

Jeg skjønner godt at han ikke tør. En mannlig journalistkollega som fant kjæresten sin i den pretindriske æraen, innrømmer at det var flaks for henne at hennes hang til særskriving ble oppdaget etter at de var blitt sammen.

Kor e alle telegrafister hen? Dette burde egentlig åpnet for et nytt marked for skrivere, som var virksomme i en tid da folk flest ikke behersket alfabetet. En skriver var ikke bare en som satt på torget og skrev ned beskjedene akkurat slik de ble gitt, nei da, skriveren kom gjerne med forslag til vakrere språk og hadde maler for hvordan et kjærlighetsbrev skulle utformes.

For 100 år siden var det telegrafistene som sørget for den skriftlige kommunikasjonen, de hadde standardrim, men også sensur for hva som kunne sendes over tråden. Dette rimet ville en fyr sende til kameraten sin på begynnelsen av dette århundret.

Som rotten på en hollandsk ost, du nu på bruden hviler.

Gid smake deg må denne kost, så guden Amor smiler.

Telegrafisten sensurerte «på» til «ved», men det skal etter sigende ha vakt forargelse ved sentralen.

I dag er skriverne og telegrafistene, stenografene og forværelsene borte – folk flest må rett og slett skrive sine egne bokstaver. Og det kan gå i alle retninger.

**Journalisten kjenner identiteten til alle anonyme i dette innlegget og kan for så vidt videreformidle kontakt til de single av dem. Rettskrivne riddere, meld dere!

Har du tips til språkspalten? spraktips@aftenposten.no