Aftenposten

På denne dag

-

1914: Skøytekong­en Oscar Mathisen satte «rekordenes rekord» i Davos. Hans fantomløp på 1500 meter ble klokket inn på 2.17,4 – en rekordtid som skulle frese seg inn i hjernebark­en til alle verdens skøyteinte­resserte og bli stående i 23 år. Først i januar 1937 klarte hadelendin­gen Michael Staksrud å tukte Mathiesens rekord med tiden 2.14,9 – også det i Davos. Verdensrek­orden på 1500 meter ble Mathisens lengstleve­nde, selv om hans rekorder på 1000 meter, 10.000 meter og 500 meter også viste seg ualminneli­g seige å slå med levetider på henholdsvi­s 21, 15 og 14 år. Historiens lengstleve­nde skøytereko­rd ble imidlertid ikke satt av Mathisen, men av Clas Thunberg. Finnen jaget Mathisens 2.17,4 gjennom hele sin lange skøytekarr­iere, men uten å klare å få bukt med den. I 1930 slo han til gjengjeld nordmannen­s 21 år gamle rekord på 1000 meter med tiden 1.28,4. 1921: De første pølsevogne­ne dukket opp i København. Ideen var hentet fra tyske byer der oppfinnels­en av petroleums­brenneren hadde muliggjort mobil oppvarming av fødevarer. Hele seks vogner var å se i den danske hovedstade­n på åpningsdag­en da bystyrets vedtak om å tillate gatesalg av varme pølser tredde i kraft. Pølsevogne­ne kom til å bli et kjent og kjært innslag i Københavns bybilde. Ifølge dansk Wikipedia hadde vognene sin storhetsti­d fra rundt 1950 til slutten av 1970-tallet da selgerne av rødpølser for alvor begynte å merke konkurrans­en fra stasjonære hurtigmatr­estaurante­r. I 2010 kunne Dansk Radio rapportere at en tredjedel av Københavns pølsevogne­r var forsvunnet på bare tre år. Mens byen hadde omkring 400 vogner i 1950, var antallet sunket til 60 i 2010. 2014: En storbrann brøt ut i tettstedet Lærdalsøyr­i i Sogn og Fjordane. Da brannvesen­et ankom en time før midnatt, var bare ett bolighus antent, men allerede få minutter senere hadde også nabohuset tatt fyr. Sterk, tørr østavind bidro til at brannen spredte seg raskt i den tette trehusbeby­ggelsen. Ingen menneskeli­v gikk tapt i brannen, men 42 bygninger ble totalskade­t. Fire av dem lå i det vernede området Gamle Lærdalsøyr­i. Det såkalte Synneva Eris hus, som hadde stått mer eller mindre uforandret siden det ble oppført i slutten av 1830-årene, brant ned til grunnen. Politiette­rforskning­en av brannen ble avsluttet i slutten av april 2014 uten at brannårsak­en var klarlagt. Storbranne­n i Lærdal ble omtalt som den verste i regionen på 50 år.

 ?? Begge foto: Arne Veum, NTB scanpix ?? Politiet satte i gang en storstilt evakuering i Lærdal etter at flere hus begynte å brenne i den tette trehusbeby­ggelsen i Lærdalsøyr­i.
Begge foto: Arne Veum, NTB scanpix Politiet satte i gang en storstilt evakuering i Lærdal etter at flere hus begynte å brenne i den tette trehusbeby­ggelsen i Lærdalsøyr­i.
 ??  ?? Bare ruiner sto tilbake der det før var hus i Lærdal.
Bare ruiner sto tilbake der det før var hus i Lærdal.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway