En grå-grå regjering må begeistre før den rakner kner

Siv Jensen vil rett og slett ikke drive med dette gamle og grå regjereriet lenger, r, skriver Halvor Hegtun.

Åskape spontan begeistring og partystemning er kanskje ikke statsminister Erna Solbergs aller fremste styrke. Hun vil heller gå i dybden på kraftverksbeskatningen og andre konkrete saker. Men nå skal hun få jobbe med et foreløpig utkast til oppskrift på begeistring. Det kommer i form av en kravliste fra finansminister og Frp-leder Siv Jensen.

Jensen vil rett og slett ikke drive med dette gamle og grå regjereriet lenger. Velgerne kjenner ikke de fire partiene igjen. De er blitt en grå masse som ikke begeistrer noen, i hvert fall ikke Fremskrittspartiets velgere.

«Oppfatningen er at Høyre i for stor grad bøyer av for KrF og Venstre», forklarer Jensen i det triste, men politisk eksplosive hjertesukket som først ble publisert i Dagbladet.

I vektingen av brød og sirkus kan Erna Solberg ha kommet i skade for å legge for mye vekt på brød, eltet frem av en grå og kjedelig masse ”

Hooked on a feeling

Utover hentingen av IS-kvinnen og de to barna er det ikke så mange konkrete eksempler hun viser til. Hun virker bare «hooked on a feeling», grepet av en følelse, som svenske Björn Skifs sang så sterkt om i sin hit fra 1973.

Det funker ikke lenger. Regjeringen må finne andre måter å arbeide på.

Men hvor skal impulsene hentes fra godt inne i regjeringens syvende år? Ideene? Forbildene?

Det må tenkes raskt og smart. De små, grå skal helst være en allegori for hjerneceller, ikke for borgerlige, norske regjeringspartier.

I Milwaukee i Wisconsin sto NRK-korrespondenten Anders Magnus her om dagen og intervjuet Trump-supportere. De hadde lagt seg til for å overnatte på en nitrist parkeringsplass, i ruskevær, for å få gode plasser til et folkemøte med presidenten sin dagen derpå.

Godstemningen i Norge må finne andre uttrykk. Det er vanskelig å se for seg borgerlige blodfans i sovepose utenfor Oslo Spektrum før et foredrag av Solberg.

De elleville jubelscenene

Når så vi sist den ekte begeistringen i norsk politikk? Elleville jubelscener, historisk sus?

Dette kan ikke bli annet enn noen spredte inntrykk fra en reporter som gjennom en 30-årsperiode har stått utenfor konferansehotellene der regjeringsplattformer er blitt snekret, fra Syses Lysebu i 1989 til Granavollen i 2019.

Sannheten er at det har vært mange lykkestunder underveis. Forhandlerne til den første Bondevik-regjeringen måtte klype seg i armen på Voksenåsen hotell i 1997, det var ikke til å fatte at småpartiene KrF, Sp og Venstre skulle få regjere helt alene med bare 42 mandater bak seg i Stortinget.

Lykke og forventning knyttet seg også til den første rødgrønne alliansen som forhandlet på Legeforeningens Soria Moria i 2005. Ap hadde ikke regjert med andre før, SV skulle prøve seg for første gang.

Moro etter «morn’a Jens»

Historisk, gøyalt og inspirerende for mange var det naturligvis også på Sundvollen i 2013, da Høyre fant sammen med Frp bare dager etter Siv Jensens euforiske «morn’a Jens»-tale på valgnatten.

Det var «Harry som møtte Preben», ifølge en kronikk som Høyres Torbjørn Røe Isaksen seks år i forveien hadde begått om forholdet mellom de to partiene, det kanskje litt høysnutete gamle Preben-Høyre og det nå så regjeringssugne folk flest-partiet Frp.

Det kom til litt innledende latterliggjøring av Frp-seirene på Sundvollen, særlig frislippet av vannscooter og Segway. Men månedene og årene etterpå gikk uten de store sprellene. Norge klarte seg fint. Siv Jensen styrte Finansdepartementet med flid og autoritet. Den offentlige pengebruken fortsatte å stige i omtrent den samme farten som før. Skattene gikk litt ned, oljepengebruken opp.

Men den store begeistringen ble det jo ikke av dette.

Kimer til begeistringsproblemer

Noen sure januardager i 2018, i de vakre lokalene til Jeløy radio ved Moss, skulle Venstre forhandle seg inn i regjering under tvil. Et betydelig mindretall i partiets landsstyre hadde stemt mot det.

Og endelig, på Granavollen på Hadeland for bare et år siden, var det KrF som gikk i forhandlinger etter en nokså ødeleggende internkamp mellom tro og tvil på TVsendte fylkesårsmøter.

En kime til regjeringens begeistringsproblemer ligger naturligvis her. KrF og Venstre diltet ubegeistret inn i en regjering som for lengst hadde begynt å gråne, litt på samme måte som Storbritannia kom inn i EU altfor sent. Etter 47 år som bikkja i bakken er britene på vei ut.

Det korrekte er helt OK

I sum: I vektingen av brød og sirkus, siden romertiden de to hovedelementene i politikk, kan Erna Solberg ha kommet i skade for å legge for mye vekt på brød, eltet frem av en grå og kjedelig masse.

Men en grå og litt kjedelig masse er på ingen måte det verste man kan forestille seg i politikk. Det er bare å se seg rundt her i verden.

Dessuten ble 50 Shades of Grey, 50 sjatteringer i grått, en internasjonal bestselger, uten at letingen etter begeistring behøver å begynne der.