Kunstig intelligens lager kunstmalerier
Den kunstinteresserte spanske maskinlæringsingeniøren Arturo Calvo kjøpte i 2018 en leilighet på Frogner i Oslo. Han er vokst opp med original kunst på veggene i Spania. Men da han gikk rundt på galleriene på Frogner, syntes han alt var så dyrt at han ikke kunne ta seg råd.
I stedet lastet han opp i underkant av 10 000 klassiske landskapsbilder og portretter til en algoritme i en server på nettet. Algoritmen fikk beskjed om å trene seg opp til å lage lignende bilder. 1200 treningstimer senere kunne han hente ut helt originale malerier fra serveren, printe dem på lerret og henge dem opp i leiligheten.
Ingen andre i verden har de samme bildene.
Unike bilder. På Calvos nettgalleri aimade. art kan hvem som helst gå inn og kjøpe bilder. De koster en brøkdel av det et normalt unikt maleri vil koste. Når bildene blir solgt, sletter Calvo originalen.
Slik kan han garantere at kjøperne får et helt unikt bilde til veggen sin. Foreløpig har han solgt 12 stykker, etter bare å ha lagt ut litt informasjon på Linkedin.
Han er ikke alene. I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie’s. Det gikk for 441.000 dollar.
Calvo skal holde sin første utstilling på en stor konferanse mot slutten av januar i San Francisco, og sysler også med planer om flere i Oslo i løpet av våren.
– Når jeg ser på hvor mange ulike aktører som har dukket opp med slik kunst bare de siste månedene på Instagram, tror jeg dette kommer til å bli veldig stort, sier han.
Innebygget kritiker. En av de hittil største innovasjonene innen maskinlæring falt som en bombe ned i hodet på AI-forskeren Ian Goodfellow i 2014. Mange er kjent med at maskinlæringsalgoritmer kan trenes ved hjelp av store mengder treningseksempler til å gjenkjenne bilder. Også det å skape bilder har vært mulig tidligere, men resultatet ble aldri særlig bra.
Hva om jeg i stedet får to nettverk til å jobbe sammen for å forbedre hverandre, tenkte Goodfellow. Dermed var Generative Adversarial Network (GAN) skapt.
Systemet ligner på de gamle renessansemestrenes metode. Det består av to uavhengige algoritmer, gjerne kalt nettverk. Det ene nettverket fungerer som en maler eller elev (kalles generator på engelsk), og det andre fungerer som en mester (discriminator).
Mesteren har et øye som er trent til å gjenkjenne kvalitet etter å ha sett tusenvis av mesterverk. Målet til eleven er å skape noe som er så bra at det kan lure mesteren til å tro at han ser på et av mesterverkene.
– Uinteressante bilder. Spørsmålet blir likevel: Er dette kunst? Vi viser bildene Arturo Calvo har skapt til kunstner og professor i samtidskunst Ane Hjort Guttu.
– Bildene er løsrevet fra de historiske og politiske situasjonene som opprinnelig skapte disse sjangrene. Dermed er de veldig uinteressante. For meg er kunst en kommunikasjon som sier noe om vår verden, om et fenomen, om en menneskelig sensibilitet. Når ikke noe av dette er der, er dette ikke interessant som kunst, sier Guttu. Hun fortsetter:
– Det som er interessant med dette prosjektet, er teknologien bak. Men det blir ikke problematisert i bildene.
Hva er viktig? Det er unektelig noe sentralt som mangler når kunstneren er en maskin. Men er det selve bildet eller historien om hvordan det ble skapt som egentlig teller for betrakteren? Arturo Calvo trekker frem definisjonen av kunst fra Cambridge Dictionary: Art: The making of objects, images, music, etc. that are beautiful or that express feelings.
Dette er bare en av mange mulige definisjoner. Men det står vitterlig ingenting her om at kunsten må være skapt av et menneske for å være kunst. Og det er i hvert fall mulig å tenke seg at den maskinskapte kunsten vekker følelser. Forsvinner disse følelsene når vi får vite at det er en maskin som har skapt bildene?
Blant dem som har skapt de aller mest overbevisende arbeidene de siste månedene, er en kunstinteressert fransk maskinlæringsforsker som opererer under kunstnernavnet d´Agostino AI. Han vil gi fenomenet AI-kunst navnet latentisme, og forklarer seg slik:
– Det er viktig at folk forstår at dette er noe annet og dypere enn bare å fôre bilder inn i en datamaskin. Det kan snarere kalles observasjon. Akkurat slik en kunstner ikke kan nekte seg selv å se på andre
kunstverk og la seg inspirere av dem, lar den seg inspirere av kunsten den har sett.
– Så kan man skape en uendelig mengde bilder. Hver gang vi henter ut et nytt portrett, skapes et nytt og helt originalt verk. Men det kommer til å ta år før både folk og gallerier forstår dette, sier han.
Solgt for tusenvis av euro. De første som ser på seg selv som AI-kunstnere er allerede i gang. Kunstnergruppen Obvious i Paris har fått mest omtale hittil. De har skrevet et eget manifest for kunstretningen «ganisme».
De selger nå originale arbeider for rundt 10.000 euro stykket. Sist høst solgte kjøperne to av dem videre på auksjonshuset Sotheby´s for 16.000 og 25.000 euro. Andre arbeider er allerede kjøpt inn av fire store, nasjonale museer.
– Det viktigste beviset på at dette har noe for seg som kunst, er at det allerede har oppstått et annenhåndsmarked for våre arbeider, mener Pierre Fautrel i Obvious.
Spørsmålet er likevel om det Arturo Calvo gjør kan sammenlignes med Fautrels arbeid, selv om det ser ut til at verkene til Calvo har minst like høy «håndverksmessig» kvalitet.
– På den ene siden er jeg enig i at det å bare gjøre gammel kunst om igjen ikke er så veldig relevant for å skape en ny bevegelse innen kunsten. Men AI er et fantastisk verktøy som gir oss muligheten til å være kreative uten å kunne male.
– Kunstig intelligens er i dag på samme sted som fotografiet var i 1850, da det var forbeholdt ingeniører og ingen trodde det kunne representere kunst, mener Fautrel.