Barna strømmer til Oslo-området
Mina Pedersen Dyrseth (2) trives i Berlevåg. Men bygder og småbyer tømmes for små barn. I Oslo er antallet ettåringer økt 57 prosent på 30 år.
T
oåringen smaker på en snøklump utenfor huset sitt ved havet i Berlevåg. Det er klarvær, og det snødekte landskapet ligger i et blått lys på formiddagen.
Ved inngangen til 2019 var Mina én av seks ettåringer i Berlevåg. For 30 år siden hadde kommunen 28.
Hvor er det blitt av de yngste? Svar satt på spissen: De er i Oslo-området.
Berlevåg er ikke noe særtilfelle. I det meste av Norge er barnehager og skoler i ferd med å tømmes.
Tre av fire av norske kommuner har fær
Fem-seks fra min klasse bor her fremdeles ” Bjørn Roar Pedersen
re ettåringer enn for 30 år siden. Det skjer gradvis, men det forandrer Norge.
Stine Dyrseth (31) og Bjørn Roar Pedersen (31) er Minas foreldre. Han er fra Berlevåg og flyttet tilbake i 2010. Hun jobber som lærer og har bodd i Vadsø, Alta og Tromsø.
Mina har en yngre bror. Få unger i hvert kull skaper mange utfordringer.
– Det blir veldig stort alderssprik i fotballagene. Nå når de var på Norway Cup, måtte mange av barna spille i en eldre klasse, fordi det er de eldste barna som teller når laget blir plassert, sier Dyrseth.
Da pappa Bjørn Roar gikk på skolen i Berlevåg, var det 15 i klassen. Nå er fem det vanlige antallet.
– Fem-seks fra min klasse bor her fremdeles. Og mange av disse har ikke fått barn. Så da blir det jo enda færre her, sier han.
Mamma Stine synes det er «kjempesynd» at det ikke er flere barn i Berlevåg. Det handler om arbeidsplasser.
– Det er naturlig at folk reiser vekk for å gå på videregående og ta annen utdanning. Men de må ha jobb når de kommer tilbake. Alle kan ikke være lærere eller sykepleiere, sier hun.
Det er mange jobber i Berlevåg, men ikke slike som trekker nordmenn. Pedersen forteller at det bor flere hundre litauere i kommunen.
– De jobber gjerne på fiskebrukene, og de jobber mye. De flytter før barnas skolestart, sier han.
Forsker Marianne Tønnessen i SSB beskriver det norske flyttemønsteret slik:
– Unge folk flytter fra bygda. Mulighe
tene til utdanning er først og fremst i byene, og der er det også mange spennende jobber. Barna blir derfor født der, men etter noen år er det mange som flytter ut av byen. Da flytter de ofte til tettstedene rundt byene, sier hun.
– I tillegg kan mange være tiltrukket av livsstilen i byene, sier Tønnessen.
261 kommuner med færre ettåringer
For hele landet er antall ettåringer økt med knapt 3400, eller 6,3 prosent. Men på disse 30 årene har flyttestrømmen vært store:
Antall ettåringer har altså økt i 90 kommuner (plusskommuner) og stått stille i fem. I de resterende 261 kommunene har antallet ettåringer sunket.
To tredjedeler av økningen i landets plusskommuner har skjedd i de ti superkommunene Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Ullensaker, Kristiansand, Stavanger, Sandnes, Bergen og Trondheim.
I alt har antallet ettåringer økt med en tredjedel i de ti superkommunene siden 1989.
Barna er i de store byene
For de ulike regionene viser SSB-tallene at Oslo alene står for nesten 40 prosent av økningen i plusskommunene.
I hovedstaden har antallet ettåringer økt med nesten 3200 siden 1989. Den prosentvise veksten er nesten ti ganger så høy som for landet som helhet.
Over 60 prosent av økningen i landets plusskommuner har skjedd i et belte av kommuner på begge sider av Oslofjorden og opp til Øyer sør i Gudbrandsdalen.
I regionene kysten rundt står de store byene for det aller meste av veksten.
Stine Dyrseth håper det blir trygt for barna å vokse opp i Berlevåg. Med få barn på hvert alderstrinn er det få mulige venner.
– Det er jo en risiko for at de ikke finner noen det klaffer med. At de blir ekskludert. Det er så få å spille på lag med på en måte. Jeg tror kanskje jeg som er lærer, kjenner mer på at noen kan falle utenfor, sier hun.
Fritidsaktiviteter mangler imidlertid ikke. Det er fotball, badminton, snart ny svømmehall, barnedans, barneklubb og hobbyverksted.
– Barn kan være opptatt hver kveld hvis de vil det. Men hvis man liker å gå på kafé, så er ikke Berlevåg stedet, sier Dyrseth.
Stort fall også i byer
I nesten hele Nord-Norge og de aller fleste innlandskommunene i Sør-Norge er det nedgang.
De relative enderingen er svært store:
I 62 kommuner i Nord-Norge er fallet en fjerdedel eller mer. I 27 av disse er antall ettåringer mer enn halvert på 30 år. I dalene i Sør-Norge og innover i Telemark er det nesten uten unntak dramatiske fall i antall ettåringer.
Det hjelper ikke å være by. Mange mindre byer har til dels stort fall i antallet ettåringer.
Hemsedal på toppen
Som en øy midt inne i Sør-Norge skiller Hemsedal H seg fra resten. I 1989 var det 12
Mulighetene til utdanning er først og fremst i byene, og der er det også mange spennende jobber. Barna blir derfor født der.
” Marianne Tønnessen, forsker i SSB
Barn kan være opptatt hver kveld hvis de vil det. Men hvis man liker å gå på kafé, så er ikke Berlevåg stedet.
”
Stine Dyrseth
barn med alder 1 år i fjellbygda. 30 år senere er det 31 av dem. Kommunen med det store alpinanlegget er omgitt av kommuner med sterkt fallende barnetall. Hemsedal har de siste 30 årene hatt den høyeste prosentvise veksten i antall ettåringer av samtlige norske kommuner.
– Fjellet!
Ordfører Pål Rørby (Sp) svarer kontant når han blir spurt om årsakene. Friluftsliv, skikjøring, toppturer og hytteliv er trender i tiden. Det trekker folk i hopetall til Hemsedal.
Men så gjelder det å holde dem der når søndag ettermiddag kommer sigende.
– Folk starter med å bo i campingvogner og hytter. Vi har klart å få dem til å bli fastboende, sier han.
Jobber i bygda med jobb i byen
Reiselivet i Hemsedal har stort behov for folk. Mange får seg jobber der. Kontorfellesskap og godt utbygd bredbånd har i tillegg bidratt til at folk kan etablere seg som næringsdrivende eller jobbe fra skibygda, selv om jobben egentlig er i byen.
– Vi har nå snart flere innflyttere enn innfødte hemsedøler. Folk er åpne og inkluderende. Derfor blir innflytterne boende og får barn her, sier han.
Veksten i antall barn betyr at Hemsedal får barnebølge og eldrebølge samtidig.
– Det gir noen voksesmerter i kommunen. Det er en kraftig satsing på kommunale bygg innen oppvekst og helse. Men med økende folketall kommer det også mer penger fra staten, sier Rørby.
Selv er ordføreren oppvokst på Manglerud i Oslo. Han kom til Hemsedal i 2000 som brettkjører og er blitt værende.
En annen innlandskommune med sterk vekst i barnetallet er Øyer nederst i Gudbrandsdalen. Den har minst to ting til felles med Hemsedal: Et stort skianlegg (Hafjell) og svært mange hytter.
Barna er nesten borte
Berlevåg er i motsatt ende av tallrekkene. Nedgangen i antall ettåringer er nesten 80 prosent.
– Sentraliseringspolitikken i Norge virker fantastisk, sier ordfører Rolf Laupstad (Ap) ironisk.
Han er opptatt av arbeidsplasser.
– Vi må få flere statlige arbeidsplasser og vi må få en mer offensiv næringspolitikk. Det handler om å utnytte ressursene i distriktene, sier han.
Som i så mange distriktskommuner er fokus i ferd med å flytte seg fra barn til eldre. Laupstad vil ha mer penger til næringspolitikk, og han vil ha styrket kommuneøkonomi.
– Det er grunn til litt optimisme. Vi satser på grønn energi. Et vindkraftanlegg skal produsere strøm som skal brukes til å produsere hydrogen, sier han.
Hydrogen er et drivstoff som ikke slipper ut klimagasser. Og som alltid i nord er fisken der.
– Vi bor midt i matfatet, sier ordføreren. Stine Dyrseth er vant med å reise i fylket. I begge svangerskapene bodde hun på hotell i Kirkenes de siste ti dagene før termin. Om vinteren er anbefalingen 14 dager på hotell.
Hun skal av gårde dagen etter at Aftenposten er på besøk.
– Jeg skal til Båtsfjord i morgen for å klippe meg og gå på polet, sier hun.
Dit er det 93 km.