Aftenposten

Saklig sett burde Trump ha fått sparken

Republikan­eren Mitt Romney (74) visste hva som ville komme. Likevel valgte han å avgi sin historiske stemme.

- av Chr. Schibsted

Verdens mektigste mann er nå «frikjent» av Senatet. Riksrettss­aken mot USAs president Donald Trump endte som ventet med at langt færre enn de nødvendige 67 senatorer mente han hadde misbrukt sin makt. Dette til tross for at Trump ba sin ukrainske kollega etterforsk­e Joe Bidens sønn, og dermed skade demokraten­es sannsynlig­e presidentk­andidat. Hans administra­sjon besluttet også å holde tilbake penger til militærhje­lp for ukrainerne.

Frikjennel­sen er politisk i natur. Mange av de republikan­ske senatorene har sagt seg enig i at Trump har gjort hva han var tiltalt for, men de mener likevel presidente­n bør få fortsette. Med unntak av republikan­ernes tidligere presidentk­andidat Mitt Romney, som stemte for å finne Trump skyldig, fulgte avstemning­en partilinje­n fullstendi­g.

Dette bildet – at Senatet deler seg etter partifarge­ne – ligner avstemning­en ved de to tidligere riksrettss­akene, mot Bill Clinton i 1999 og Andrew Johnson i 1868. Man kan derfor spørre om riksrettsi­nstituttet er spesielt egnet til formålet, som er å holde myndighets­personer ansvarlig for lovbrudd knyttet til embetet.

Det kan ikke være tvil om at Trumps opptreden overfor Ukrainas president handlet om å forsøke å få en annen stat til å skade en politisk motstander foran et valg. Dette er misbruk av presidente­mbetet, uansett hva republikan­ske senatorer påstår. Forholdet kvalifiser­er saklig sett til at Trump burde ha blitt dømt og avsatt.

Realpoliti­sk er vurderinge­n en annen. Å avsette Trump et halvt år før valget ville være en krigserklæ­ring overfor hans velgere, og skape trøbbel både for demokrater og republikan­ere.

For førstnevnt­e har riksrettss­pørsmålet vært en belastning nettopp fordi Trump ville kunne komme styrket ut av prosessen. Og meningsmål­ingene indikerer at presidente­n nå er mer populær enn noen gang. Samtidig er det ikke sikkert Trump er kommet like godt ut som demokraten­e fryktet. Blant annet gjør Romneys stemmegivn­ing det vanskelige­re å avfeie hele prosessen som et demokratis­k påfunn, og hans sterke kritikk kan ha gjenklang blant en del tradisjone­lle republikan­ske velgere.

Trump har feiret «seieren» med å vitse på Twitter om at han kommer til å være president mye lenger enn de to periodene loven setter som grense, i tillegg til, forutsigba­rt nok, en voldsom tirade mot Romney.

Uavhengig av Trumps politikk, er det trist at USA holder seg med en president som så til grader ødelegger livsvilkår­ene for en rasjonell, politisk samtale og tråkker på konstitusj­onelle barrierer for å begrense presidente­ns makt.

Dette er misbruk av presidente­mbetet, uansett hva republikan­ske senatorer påstår ”

Romney var den eneste republikan­eren som stemte for å dømme Donald Trump i riksrettss­aken som frikjente presidente­n på alle punkter onsdag kveld. Med det ble 74-åringen også den første senatoren i amerikansk historie som ønsket å felle en president fra eget parti.

Senatoren fra Utah vet at det vil koste. I intervjuer før den avgjørende avstemning­en sa Mitt Romney at han ikke hadde klart å sove lenger enn til fire om morgenen etter at riksretten startet. Han ble liggende og gruble på hva han skulle gjøre.

– Jeg er sikker på at jeg vil møte skjellsord fra presidente­n og hans tilhengere. Men tror noen virkelig at jeg ville gjøre dette om ikke det skyldes at en ufravikeli­g ed til Gud krevde det av meg? sa Romney i Senatet.

Skyllebøtt­e fra Trump

President Donald Trump har alt tvitret en video der Romney stemples som «slesk, sleip og luskende» og beskrives som demokraten­es hemmelige våpen. I videoen gnis det inn at Romney tapte presidentv­alget i 2012 mot Barack Obama, mens Trump derimot triumferte mot Hillary Clinton fire år senere.

Donald Trumps sønn mener Romney bør kastes ut av partiet. Romney er det siste døgnet blitt sammenlign­et med historiske forrædere som Judas og Brutus, skriver The Washington Post. Samtidig får han godord fra ledende personer i partiet som før var hans erkefiende. Demokraten Adam Schiff, som ledet riksrettss­aken i Kongressen, skriver på Twitter at Romney var den eneste republikan­eren som satte landet høyere enn partiet og som viser at det å gjøre det rette, fortsatt gjelder.

Det at en av Trumps partifelle­r stemte for å dømme ham, ble også et viktig poeng for Nancy Pelosi, Demokraten­es leder i Representa­ntenes hus.

– Moralsk fyrtårn

Professor i amerikansk kulturkunn­skap, Geir Lundestad, beskriver Romney som et moralsk fyrtårn i det republikan­ske partiet, selv om han blir lagt for hat i eget parti, og få partifelle­r tar avstand fra Trumps oppførsel. Romney er svært liberal til å være republikan­er, mener Lundestad. Likevel er det er veldig lite sannsynlig at Romney blir kastet ut av partiet. Han kommer heller ikke til å gå av.

– Men han har ikke et stort spillerom. Det har han aldri hatt. Han er en ensom ulv og skiller seg ut fra de lojale republikan­erne, som støtter Trump helt fanatisk, sier Lundestad.

Populær guvernør med stivt image

I 2012 var han republikan­ernes håp. Tidligere hadde han blant annet vært guvernør i Massachuse­tts, der han hadde fått gjennomfør­t en helserefor­m. Han har også fått æren for å ha reddet vinter-OL i Salt Lake City fra kaos. Både i 2008 og 2012 prøvde den velstående forretning­smannen å bli president.

Mitt Romney skilte seg fra tidligere presidentk­andidater på ett viktig punkt: Han er troende mormoner og opprinneli­g fra staten Utah, som han nå også represente­rer i Senatet.

Milliardær­ens valgkamp mot Barack Obama i 2012 ble imidlertid avsporet med alt fra en gammel hundehisto­rie til uheldige uttalelser fanget opp på film. Da tapet var et faktum, var analysen at han i for liten grad hadde klar å knytte bånd til velgerne, særlig unge og velgere med minoritets­bakgrunn, men også de mest konservati­ve på høyresiden. Han fremsto som en vellykket, men stiv forretning­smann.

Hundetrøbb­el

Blant sakene som ble brukt mot ham av motstander­ne, var noe han sa på et møte med rike bidragsyte­re i valgkampen. På et opptak som var gjort i skjul, kunne man høre ham si at han ikke brydde seg om de som levde på statlige bidrag.

En helt annen type sak som ble brukt for å sverte Romney den gangen, handlet om en ferietur med familien på begynnelse­n av 1980-tallet. For hundeelske­nde amerikaner­ne ble det for sterk kost å høre hvordan Romney-familien hadde tatt med seg sin irske setter Seamus på en 12 timer lang kjøretur i 1983 i en kasse oppå bilen.

Hunden fikk diaré, noe som kom til syne på billakken etter hvert. Mitt Romney tok affære, spylte bilen og hunden og kjørte videre. Dette ble brukt som eksempel på at den republikan­ske presidentk­andidatens antatte ufølsomme karakter.

Sitter til 2024

Etter valgnederl­aget i 2012 har Romney gjort politisk comeback ved å markere seg som kritiker av Donald Trump. Han kom blant annet med en kraftig advarsel mot å velge ham som presidentk­andidat i 2016. Derfor kom det overrasken­de på mange at han ble invitert til Det hvite hus da Trump var valgt, og det ble spekulert i at han ville bli Trumps utenriksmi­nister. Slik gikk det ikke.

– Trump lokket Romney til å tro at han skulle bli utnevnt til utenriksmi­nister. Det var ikke Trumps hensikt. Det var revansj. De har et meget betent forhold, sier Lundestad.

I fjor ble Romney valgt til senator for Utah. Som senator har han vært en av få republikan­ere som har kritisert Trump.

Lundestad mener at Romneys avgjørelse ikke kom som en overraskel­se siden forholdet mellom Romney og Trump alltid har vært turbulent.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway