Saklig sett burde Trump ha fått sparken

Republikaneren Mitt Romney (74) visste hva som ville komme. Likevel valgte han å avgi sin historiske stemme.

Verdens mektigste mann er nå «frikjent» av Senatet. Riksrettssaken mot USAs president Donald Trump endte som ventet med at langt færre enn de nødvendige 67 senatorer mente han hadde misbrukt sin makt. Dette til tross for at Trump ba sin ukrainske kollega etterforske Joe Bidens sønn, og dermed skade demokratenes sannsynlige presidentkandidat. Hans administrasjon besluttet også å holde tilbake penger til militærhjelp for ukrainerne.

Frikjennelsen er politisk i natur. Mange av de republikanske senatorene har sagt seg enig i at Trump har gjort hva han var tiltalt for, men de mener likevel presidenten bør få fortsette. Med unntak av republikanernes tidligere presidentkandidat Mitt Romney, som stemte for å finne Trump skyldig, fulgte avstemningen partilinjen fullstendig.

Dette bildet – at Senatet deler seg etter partifargene – ligner avstemningen ved de to tidligere riksrettssakene, mot Bill Clinton i 1999 og Andrew Johnson i 1868. Man kan derfor spørre om riksrettsinstituttet er spesielt egnet til formålet, som er å holde myndighetspersoner ansvarlig for lovbrudd knyttet til embetet.

Det kan ikke være tvil om at Trumps opptreden overfor Ukrainas president handlet om å forsøke å få en annen stat til å skade en politisk motstander foran et valg. Dette er misbruk av presidentembetet, uansett hva republikanske senatorer påstår. Forholdet kvalifiserer saklig sett til at Trump burde ha blitt dømt og avsatt.

Realpolitisk er vurderingen en annen. Å avsette Trump et halvt år før valget ville være en krigserklæring overfor hans velgere, og skape trøbbel både for demokrater og republikanere.

For førstnevnte har riksrettsspørsmålet vært en belastning nettopp fordi Trump ville kunne komme styrket ut av prosessen. Og meningsmålingene indikerer at presidenten nå er mer populær enn noen gang. Samtidig er det ikke sikkert Trump er kommet like godt ut som demokratene fryktet. Blant annet gjør Romneys stemmegivning det vanskeligere å avfeie hele prosessen som et demokratisk påfunn, og hans sterke kritikk kan ha gjenklang blant en del tradisjonelle republikanske velgere.

Trump har feiret «seieren» med å vitse på Twitter om at han kommer til å være president mye lenger enn de to periodene loven setter som grense, i tillegg til, forutsigbart nok, en voldsom tirade mot Romney.

Uavhengig av Trumps politikk, er det trist at USA holder seg med en president som så til grader ødelegger livsvilkårene for en rasjonell, politisk samtale og tråkker på konstitusjonelle barrierer for å begrense presidentens makt.

Dette er misbruk av presidentembetet, uansett hva republikanske senatorer påstår ”

Romney var den eneste republikaneren som stemte for å dømme Donald Trump i riksrettssaken som frikjente presidenten på alle punkter onsdag kveld. Med det ble 74-åringen også den første senatoren i amerikansk historie som ønsket å felle en president fra eget parti.

Senatoren fra Utah vet at det vil koste. I intervjuer før den avgjørende avstemningen sa Mitt Romney at han ikke hadde klart å sove lenger enn til fire om morgenen etter at riksretten startet. Han ble liggende og gruble på hva han skulle gjøre.

– Jeg er sikker på at jeg vil møte skjellsord fra presidenten og hans tilhengere. Men tror noen virkelig at jeg ville gjøre dette om ikke det skyldes at en ufravikelig ed til Gud krevde det av meg? sa Romney i Senatet.

Skyllebøtte fra Trump

President Donald Trump har alt tvitret en video der Romney stemples som «slesk, sleip og luskende» og beskrives som demokratenes hemmelige våpen. I videoen gnis det inn at Romney tapte presidentvalget i 2012 mot Barack Obama, mens Trump derimot triumferte mot Hillary Clinton fire år senere.

Donald Trumps sønn mener Romney bør kastes ut av partiet. Romney er det siste døgnet blitt sammenlignet med historiske forrædere som Judas og Brutus, skriver The Washington Post. Samtidig får han godord fra ledende personer i partiet som før var hans erkefiende. Demokraten Adam Schiff, som ledet riksrettssaken i Kongressen, skriver på Twitter at Romney var den eneste republikaneren som satte landet høyere enn partiet og som viser at det å gjøre det rette, fortsatt gjelder.

Det at en av Trumps partifeller stemte for å dømme ham, ble også et viktig poeng for Nancy Pelosi, Demokratenes leder i Representantenes hus.

– Moralsk fyrtårn

Professor i amerikansk kulturkunnskap, Geir Lundestad, beskriver Romney som et moralsk fyrtårn i det republikanske partiet, selv om han blir lagt for hat i eget parti, og få partifeller tar avstand fra Trumps oppførsel. Romney er svært liberal til å være republikaner, mener Lundestad. Likevel er det er veldig lite sannsynlig at Romney blir kastet ut av partiet. Han kommer heller ikke til å gå av.

– Men han har ikke et stort spillerom. Det har han aldri hatt. Han er en ensom ulv og skiller seg ut fra de lojale republikanerne, som støtter Trump helt fanatisk, sier Lundestad.

Populær guvernør med stivt image

I 2012 var han republikanernes håp. Tidligere hadde han blant annet vært guvernør i Massachusetts, der han hadde fått gjennomført en helsereform. Han har også fått æren for å ha reddet vinter-OL i Salt Lake City fra kaos. Både i 2008 og 2012 prøvde den velstående forretningsmannen å bli president.

Mitt Romney skilte seg fra tidligere presidentkandidater på ett viktig punkt: Han er troende mormoner og opprinnelig fra staten Utah, som han nå også representerer i Senatet.

Milliardærens valgkamp mot Barack Obama i 2012 ble imidlertid avsporet med alt fra en gammel hundehistorie til uheldige uttalelser fanget opp på film. Da tapet var et faktum, var analysen at han i for liten grad hadde klar å knytte bånd til velgerne, særlig unge og velgere med minoritetsbakgrunn, men også de mest konservative på høyresiden. Han fremsto som en vellykket, men stiv forretningsmann.

Hundetrøbbel

Blant sakene som ble brukt mot ham av motstanderne, var noe han sa på et møte med rike bidragsytere i valgkampen. På et opptak som var gjort i skjul, kunne man høre ham si at han ikke brydde seg om de som levde på statlige bidrag.

En helt annen type sak som ble brukt for å sverte Romney den gangen, handlet om en ferietur med familien på begynnelsen av 1980-tallet. For hundeelskende amerikanerne ble det for sterk kost å høre hvordan Romney-familien hadde tatt med seg sin irske setter Seamus på en 12 timer lang kjøretur i 1983 i en kasse oppå bilen.

Hunden fikk diaré, noe som kom til syne på billakken etter hvert. Mitt Romney tok affære, spylte bilen og hunden og kjørte videre. Dette ble brukt som eksempel på at den republikanske presidentkandidatens antatte ufølsomme karakter.

Sitter til 2024

Etter valgnederlaget i 2012 har Romney gjort politisk comeback ved å markere seg som kritiker av Donald Trump. Han kom blant annet med en kraftig advarsel mot å velge ham som presidentkandidat i 2016. Derfor kom det overraskende på mange at han ble invitert til Det hvite hus da Trump var valgt, og det ble spekulert i at han ville bli Trumps utenriksminister. Slik gikk det ikke.

– Trump lokket Romney til å tro at han skulle bli utnevnt til utenriksminister. Det var ikke Trumps hensikt. Det var revansj. De har et meget betent forhold, sier Lundestad.

I fjor ble Romney valgt til senator for Utah. Som senator har han vært en av få republikanere som har kritisert Trump.

Lundestad mener at Romneys avgjørelse ikke kom som en overraskelse siden forholdet mellom Romney og Trump alltid har vært turbulent.