1,5-gradersmålet
Forskerne Svenn Jensen, Snorre Kverndokk og Knut Einar Rosendahl (19. januar) og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (21. januar) svarer på min kronikk (10. januar). De ønsker å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, selv om de globale klimatiltakene så langt har vært beskjedne. Min kronikk hevder at tiltakskostnaden forbundet med en rask omstilling kan bli vesentlig større enn gevinsten.
Dette kan illustreres enkelt. Anta at de globale utslippsreduksjonene forblir beskjedne det neste tiåret, og at karbonbudsjettet da er oppbrukt. 1,5-gradersmålet innebærer at kloden må bli karbonnøytral fra denne datoen. En slik omstilling vil innebære dramatiske reduksjoner i energi-, industri-, jordbruk- og transportnæringene. Konsekvensene vil bli katastrofale for menneskeheten.
En løsning er å erstatte 1,5-gradersmålet med et mål om å innføre en CO2-avgift på alle utslipp globalt. Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren William Nordhaus anbefaler en slik løsning. Da unngår man katastrofale konsekvenser av en brå omstilling. Konsekvensene av global oppvarming kan i verste fall bli katastrofale. Et slikt scenario ville innebære en økt CO2-avgift i Nordhaus' analyser.
Min kronikk konkluderer med at «en forskningsbasert klimapolitikk krever at man også henviser til Nordhaus' resultater». Jensen, Kverndokk og Rosendahl hevder at man ikke kan trekke slike konklusjoner. De mener altså at henvisninger til Nordhaus' resultater er overflødige!
rapporten heter «Under brua», og bildene av beboere er også tatt med dramatisk froskeperspektiv, opp mot undersiden av broen – som om man liksom er blitt sparket ned.
Områdets fremste symbol er Olafia Johannesdottir, sosialarbeideren som «viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter». Hun er beæret med en statue i Vaterlandsparken og navnet på elendighetsaksen Olafiagangen.
Med andre ord, denne identiteten sitter i veggene.
Må mer til
Byrådet har nylig gått inn for konseptet «SuperGrønland» under Nylandsbrua, for å skape nabolagshygge og et mer barnevennlig område. Men det må mer til enn synlig politi og midlertidig pallearkitektur for å endre forholdene.
Det er først ved fjerning av broen at man kan snakke om en «før og etter»-effekt i stedsidentiteten.
Jo da, det er veitekniske utfordringer ved denne tanken, men lignende er blitt gjort tidligere: Bispelokket forsvant og ga mulighet for byliv i Fjordbyen. På 90-tallet forsvant trafikken over Rådhusplassen. Middelalderparken hadde ikke vært et verdig kulturminne og turistattraksjon om motorveien fortsatt gikk over den.
«Designet for kriminalitet»
Kultur og identitet kan man ikke måle og kjenne på, men det påvirker hvem som vil etablere seg i et område. «Dersom vi bare tar frem det negative og elendigheten, så styrker det jo folks negative oppfatning av området», sier Berit Jagmann i Grønland Beboerforening til Aftenposten.
I 2019 var jeg selv med på å evaluere effektene av Sommer på Vaterland, et prosjekt med hensikt å gjøre Vaterlandsparken tryggere og mer inkluderende. Vi intervjuet lokale aktører med kjennskap til situasjonen, både naboer, politi og bydelsansatte.
De fleste pekte på Nylandsbrua som den fysiske strukturen som definerer området negativt. Nylandsbrua ble beskrevet som «designet for kriminalitet», med mange gjemmesteder og rømningsveier, beskyttelse for lys og et godt utvalg av koblinger til T-banestasjonen.
Tanken om å fjerne Nylandsbrua er ikke ny, men har vært en gjenganger hos arkitekter, politikere, medier og naboer i snart 25 år. Nå bør den løftes frem igjen i lys av vinterens Grønland-debatt.
Først ved riving vil man åpne opp området og bringe ny bruk og nye brukere inn. Trygghet og hygge vil bre seg, og området vil fremstå som totalt forvandlet for både naboer og Oslos befolkning.
Riv broen
Mye ressurser er brukt for å få bukt med de urbane utfordringene i området. Det kan diskuteres hvor godt det har fungert. Riv broen. Først da kan Grønlands befolkning skue den lyse fremtiden de fortjener.