20 millioner i etterlønn etter statsrådsskifter
Robert Eriksson og flere av Erna Solbergs tidligere regjeringskolleger har fått ekstra etterlønn fordi de opprettet selskaper som ga karantene.
Per Sandberg (Frp) er blant regjeringspolitikerne som har mottatt etterlønn. Nå vokser regningen.
Som Aftenposten tidligere har skrevet, har Erna Solberg satt rekord i antallet statsrådsutskiftninger i sitt regjeringsprosjekt. Den store gjennomtrekken av politikere i regjeringsapparatet har ført til en stadig voksende etterlønnsregning til skattebetalerne.
20 millioner i etterlønn før Frp-exit Aftenposten har sammenstilt data fra Statsministerens kontor og Karantenenemnda.
Oversikten viser at avgåtte statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere har fått totalt over 20 millioner i etterlønn i perioden fra 2014 til 2019 ( se full oversikt lenger nede i saken).
En gjennomgang viser at flere politikere er blitt ilagt karantene med ekstra etterlønn fordi de har opprettet eller gjenopptatt virksomhet i egne konsulentselskaper.
Aftenposten har sett nærmere på hva som har skjedd i disse virksomhetene.
Selskap uten inntekter ga høy etterlønn Blant dem som har fått aller mest etterlønn, er Fremskrittspartiets Robert Eriksson, som gikk av som arbeidsminister i desember 2015.
Han opprettet selskapet «Løkka i Livet», som han oppga at skulle drive med rådgivning innen arbeidstematikk.
Det førte til karantene og seks måneders etterlønn – noe som utgjorde over 630.000 kroner.
Han forklarer at han opprettet selskapet fordi det tok tid skaffe seg arbeid etter at han gikk av som statsråd.
– Jeg kakket på dører i både Trøndelag og Oslo. Da tenkte jeg at jeg får livnære meg selv, med det jeg gjorde før jeg gikk inn i politikken. Da drev jeg med rådgivning om pensjon og forsikring, sier Eriksson, som i dag er administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Sjømatbedriftene.
Men det ble aldri noen inntekter i konsulentselskapet. I selskapets årsrapporter beskrives Løkka i Livet som et «sovende selskap».
I august 2019 ble det avviklet.
Eriksson avviser at han opprettet selskapet for å få ekstra etterlønn og sier at han synes seks måneders etterlønn er en rimelig kompensasjon.
– Jeg skulle helst sett at jeg ikke ble ilagt karantene. Men jeg synes nå det er rimelig at man får kompensasjon fra staten når staten først ilegger deg yrkesforbud, sier han.
– Funnet svakheter i systemet
At det å opprette konsulentselskaper kan være lønnsomt i et etterlønnsperspektiv, er ikke en ny problemstilling.
Avgåtte statsråder i Jens Stoltenbergs regjering fikk i sin tid sterk kritikk for at de på denne måten hadde fått langt mer etterlønn. Per Sandberg var blant kritikerne.
– Det virker som om disse politikerne har funnet svakheter i et system og deretter har systematisk utnyttet det, sa Sandberg til VG i 2014.
Aftenpostens oversikt viser at han selv er blant dem som har mottatt mest etterlønn ved å opprette et selskap på denne måten.
Totalt er han blitt tildelt 680.000 kroner i etterlønn fordi han opprettet et konsulentselskap. Dette skulle drive med «markedsføring, kommunikasjon, rådgivning, kurs og foredrag innenfor et bredt spekter av næringsinteresser og politikk», ifølge Karantenemndas gjennomgang.
Sandberg har tidligere sagt til Dagbladet at han mener hans egen sak er annerledes enn de han har vært kritisk til, uten at han ønsket å forklare hvorfor.
Om selskapet hans har tjent penger, er uklart. Det finnes ingen offentlig tilgjengelige regnskaper, men Sandberg er blitt truet med sanksjoner fra Karantenenemnda etter at han deltok på møter og seminarer i Iran.
Sandberg har ikke besvart Aftenpostens henvendelser.
Ble ansatt i mannens selskap
15. september 2017 gikk Lisbeth Normann av som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
Åtte dager tidligere hadde hennes mann, tidligere helsetopp Erik Kreyberg Normann, opprettet et selskap i Brønnøysundregistrene. Hun orienterte Karantenenemnda om at hun skulle jobbe som konsulent i mannens selskap, og at hun skulle jobbe med helserelaterte saker.
Det førte til at hun ble ilagt karantene i seks måneder med full lønn, inkludert et forbud mot å ha kontakt med konsulentselskapet som var registrert på hennes egen adresse.
Lisbeth Normann skriver i en SMS til Aftenposten at mannen hennes hadde drevet konsulentselskap i 1,5 år før hun gikk av, og at opprettelsen av det nye selskapet ikke hadde noe med hennes statssekre
tæravgang å gjøre. «Selskapsetableringen var en konsekvens av en endret selskapsstruktur. Jeg hadde ikke noe å gjøre med selskapet i de seks månedene jeg var pålagt karantene».
Hun oppgir også at hun har drevet konsulentvirksomhet som beskrevet for Karantenemda etter at karantenperioden utløp. Hun har nå overtatt 50 prosent av selskapet, viser data fra Brønnøysundregistrene.
Alarmen gikk
Fremskrittspartiets Thorleif Fluer Vikre gikk av som statssekretær i kommunal og regionaldepartementet i november 2019.
Da hadde han i flere år hatt et selskap som opplyste å drive med «import og salg av elektriske mopedbiler i Porsgrunn kommune».
Dette gikk under navnet Biro AS, men hadde aldri tjent penger. Drøyt to uker etter avgangen endret han navnet på selskapet til Plan- og Bygg Konsulent AS, og varslet Karantenenemnda at han hadde til hensikt å drive med rådgivning innen for planog bygningsloven, et tema han hadde ansvaret for i departementet.
Da gikk alarmen i nemnda, som ga ham tre måneders karantene med full lønn – tilsvarende 248.000 kroner – for «å opprettholde tilliten til det politiske systemet og forvaltningen», ifølge vedtaket
Vikre har ikke besvart Aftenpostens henvendelse.
Klart for nye millioner i etterlønnsutgifter
I forbindelse med Frps historiske regjeringsexit 24. januar forsvant totalt 40 statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ut av regjeringskontorene. 36 av disse har rett på etterlønn.
Aftenpostens anslag, som er basert på hvordan tidligere avganger har slått ut og andre parametere, viser at dette vil kunne gi opptil 8–10 millioner kroner i ytterligere etterlønnsutgifter. Den endelige summen avhenger av antall søknader, hvor mange måneders etterlønn den enkelte får og hvor mange som får karantene. I en skriftlig kommentar sendt fra Statsministerens kontor påpeker Erna Solberg at de følger de samme reglene som gjaldt for statsrådene som gikk ut av den rødgrønne regjeringen i 2013, og at det er Stortinget som bestemmer lønnsnivået og karantenebestemmelse.
Jeg skulle helst sett at jeg ikke ble ilagt karantene. Men jeg synes nå det er rimelig at man får kompensasjon fra staten når staten først ilegger deg yrkesforbud.
Robert Eriksson, tidligere Frp-statsråd
Høsten 2018 hadde nemnda hatt en lang korrespondanse med Frps tidligere statsråd Per Sandberg hvor konklusjonen ble at han brøt karantenebestemmelsene. Men det fikk ingen konsekvenser.
Sandberg gikk av som statsråd 13. august 2018 med seks måneders karantene med full statsrådslønn, tilsammen 682.508 kroner.
I sin årsrapport for samme år, tok nemnda opp saken: «Karantenenemnda ser på bakgrunn av konkrete saker behovet for at karanteneloven revideres og anmoder KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) om dette».
Den viste «særlig til at reglene om sanksjoner kan være utfordrende å forvalte. Nemnda mener derfor at gjeldende sanksjonsregler bør gjennomgås og om det bør vurderes om andre sanksjoner kan være aktuelle ved klare brudd på ilagt karantene eller saksforbud.»
Les også: Nemnda gransket om Sandberg brøt loven
En rekke problemstillinger skal drøftes Nå varsler kommunalminister Nikolai Astrup gjennomgang av reglene.
– Vi kommer til å nedsette et lovutvalg som skal revidere karanteneloven. Arbeidet kan starte i april i år. Innspillene fra Karantenenemnda vil inngå i arbeidet, sier Astrup til Aftenposten.
Han sier at «det er en rekke problemstillinger som vi mener bør drøftes i utvalget», og nevner spesielt:
○ Utvalget skal vurdere om det skal være adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen om kompensasjon. (I tilfeller der politikeren går tilbake til en stilling som ikke er omfattet av karantenereglene, eller der stillingen er en bistilling).
○ Om godtgjørelse fortsatt skal gis for ilagt karantene dersom det opprettes foretak med sikte på rådgivning innenfor samme område som man hadde ansvar for som politiker.
○ Mer presis definisjon av saksforbud. ○ Hvilken informasjonsplikt eks-politikerne skal ha.
– Ikke en bestemt sak som ligger bak
– Er ordningen misbrukt?
– Vi mener det fornuftig å gå gjennom reglene fordi det er viktig å vurdere om lovverket fungerer etter hensikten, fordi det er lenge siden det ble gjort sist, og fordi Karantenenemnda har gitt anbefalinger om dette.
Han understreker at dette ikke knytter seg til én bestemt sak.
Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Frp etter at han brøt sikkerhetsrutinene og tok med seg tjenestetelefonen på en privat reise til Iran. Han varslet heller ikke Statsministerens kontor om reisen. Iran er kjent for omfattende spionasje mot vestlige land.
Sandberg selv har antydet at han ble offer for et politisk spill hvor mediene og politiske motstandere brukte forholdet til hans nye kjæreste, norsk-iranske Bahareh Letnes, til å presse ham ut.
Deretter reiste Sandberg og Letnes igjen til Iran hvor de hadde møter og seminarer med representanter for myndigheter og næringsliv. I et møte med studenter i Oslo sa Sandberg at han skulle sende «noen tusen piggdekk» til Iran, arrangere «en fantastisk svær festival i Oslo» og « tjene penger som gress».
Karantenenemnda konkluderte med at han brøt loven.
I årsmeldingen ble dette beskrevet slik: «Der hvor nemnda har møtt på utfordringer har vært i saker hvor det har vært reist påstand om at den tidligere politikeren har brutt ilagt karantene eller saksforbud».
Leder i Karantenenemnda, tidligere Apstatsråd Hill-Marta Solberg, sier til Aftenposten at de har opplevd at «ulike problemstillinger og situasjoner som oppstår ikke er godt nok dekket i loven».
– Det trengs en gjennomgang av bestemmelsene for karantene og lange saksforbud, sier hun.
– Er det krangelen med Per Sandberg som har utløst behovet?
– Jeg vil ikke gå inn på enkeltsaker. Vi baserer arbeidet på tillit og at politikerne har informasjonsplikt. Hvis noen bryter informasjonsplikten, eller lar være å melde fra om overganger, er ikke reglene klare om hva som skal skje.
Fikk ingen konsekvens
Nemnda truet Sandberg med overtredelsesgebyr, men det ble aldri gjennomført. Nemnda ber nå om lovhjemmel til trekk i godtgjørelsen eller bortfall av godtgjørelsen.
Etter politikerkarrieren har Letnes og Sandberg deltatt i flere TV-programmer som «Skal vi danse» på TV2. Paret flyttet til Halden før jul hvor Sandberg har søkt på jobb som taxisjåfør. Tidligere har eksministeren søkt jobb som kultursjef på Svalbard og som avdelingsdirektør for samfunnsutvikling i Nordre Land i Oppland.
Sandberg har ikke besvart Aftenpostens henvendelser.