Farvel, Corbyn. Men kan arvtageren frelse Labour?

Eksperimentet Jeremy Corbyn havner i dag på skraphaugen. Men hvorfor ligger det an til at verdens kjedeligste mann overtar som ny Labour-leder?

K

larer du å se for deg Labours neste leder som statsminister i Downing Street? Det er det eneste spørsmålet som gjelder når partiet i dag skal velge Jeremy Corbyns etterfølger.

Svaret må være et krystallklart ja. Derfor vinner etter all sannsynlighet også lederkampens minst karismatiske: Keir Starmer. Og det er hele poenget.

Mange i Labour hadde en drøm. Om en karismatisk leder. Om den første lederen fra Nord-England. Eller den første kvinnelige Labour-lederen. Keir Starmer er ingen av delene.

Han er fra London, jurist og mann. Likevel er han soleklar favoritt til å bli Labours neste leder.

Valget skjer i dag. Resultatet vil bli kunngjort via en e-post, som sendes alle medlemmene. Så er det hele over. Ingen fest, ingen fanfarer. Det spiller heller ingen rolle. For det er ikke nå det gjelder å være best.

Eksperimentet er over

Lederkampen, som startet dagen etter katastrofevalget i desember, ble et bittert oppgjør om syndebukker og skyld.

I dragsuget forsvant nemlig partiets maktbase: industriområdene i Nord-England. De konservative maktet å bryte den røde muren i nord, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere gjorde det utenkelige: stemte på Boris Johnson og de konservative.

Kampen om en «valgbar» kandidat

Da lederkampen startet, var syv med i finaleheatet. Nå står tre kandidater igjen:

Rebecca Long-Bailey (49), tidligere næringsminister i Labours skyggeregjering, fra Manchester i Nord-England og datter av en havnearbeider.

Hennes største svakhet er at hun blir sett på som en Corbynkloning. Etter valget ga hun Corbyn karakteren «10 av 10 mulige» for hans fantastiske lederegenskaper.

Lisa Nandy (40), sterk Corbyn-kritiker. Også hun kommer fra en tidligere Labourbastion, Wigan i Nord-England.

Fra å være nesten totalt ukjent utenfor partiets indre krets, ble hun valgdebattenes store yndling. Hun debatterte med hjertet utenpå, mente kommentatorene. Men når partimedlemmer blir spurt om hun kan bli Labours neste statsminister, er svaret likevel nei.

Partiets favoritt

Dermed ligger alt an til at Keir Starmer (57) blir valgt til leder av Labour i dag. For om han kan virke kjedelig, er han også den som inngir tillit, er sympatisk, veltalende og har støtte i alle deler av partiet.

Samtidig er han Boris Johnsons rake motsetning. Det taler også til hans fordel.

Starmer har tålmodig bygget sin maktbase. Han er en sentrum-venstrekandidat og EU-tilhenger. Samtidig stiller han seg bak Corbyns radikale valgmanifest.

Han er kritisk til Corbyn, men ikke til «corbynismen». Det har skaffet ham støtte både fra de største fagforeningene og fra Corbyns radikale fløy, kampanjeorganisasjonen Momentum.

For om Keir Starmer kan virke kjedelig, er han også den som inngir tillit, er sympatisk, veltalende og har støtte i alle deler av Labour ”

Ingen ny Blair

Men de som drømmer om et «New Labour» og en leder som vil ta partiet mot sentrum, vil trolig bli skuffet.

Men det er ingen karismatisk fornyer Labour trenger akkurat nå. Det er lenge til velgerne vil begynne å bry seg om opposisjonen.

Og det er trolig her Keir Starmer har sin styrke.

I krisetider stiller velgerne seg bak den sittende statslederen. Det eneste Starmer kan vinne på, er å være en konstruktiv opposisjonsleder som støtter opp om regjeringens krisepolitikk.

Men Starmer vil få en utfordring til, fordi de konservative har beveget seg mot venstre. Først i valgkampen, hvor taktikken var å slå Labour på deres egen banehalvdel.

Nå fører den konservative regjeringen en ekspansiv finanspolitikk som kunne vært tatt ut av Labours partiprogram. Koronakrisen har opphevet alle økonomiske tyngdelover.

Handlingsrommet til Labour er mindre enn noen gang.