Hver ny intensivpasient er en gyllen investering i fremtiden!

D

et avgjørende spørsmålet i håndteringen av den pågående epidemien er balansen mellom strenge tiltak i samfunnet og antall kritisk syke pasienter. Jo strengere tiltak som innføres, jo færre kritisk syke pasienter ser vi ut til å få når vi teller opp etter to-tre uker. Kostnaden er imidlertid svært alvorlige konsekvenser for økonomien. Det blir verre jo strengere tiltakene er, og jo lengre de varer.

Blir forhåpentlig immune

Hele begrunnelsen for å stenge ned samfunnet og økonomien er at vi ikke ønsker å komme i en situasjon der vi ikke har kapasitet til livreddende intensivbehandling der hvor dette er sterkt ønskelig og meningsfylt. Vi kan alltids klare et stort antall moderat syke og smittede uten strenge ekstratiltak, slik vi gjør ved de årlige influensaepidemiene.

Bak hver eneste intensivbehandlet koronapasient står det minst 30 andre pasienter som har vært lettere syke, og som går videre i samfunnet, forhåpentlig immune mot koronasmitte og -sykdom.

Dette er basert på de offisielle tallene som (i skrivende stund) indikerer ca. 5000 smittede og ca. 170 innlagte intensivpasienter så langt.

Hvis vi legger til grunn at det er store mørketall for sykdom og smitte, eksempelvis fastlegenes anslag om at minst 50.000 har vært gjennom dette, står det 300 ferdig immuniserte pasienter bak hver eneste intensivpasient.

På bekostning av andre

Dette tallet er viktig, fordi vi veldig forsiktig kan anslå at inntil halve befolkningen skal ha vært syke eller smittet og immunisert før vi er ferdige med epidemien. Det eneste alternativet er at vaksine eller effektiv behandling kommer epidemiforløpet i forkjøpet.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette kommer til å skje før tidligst om ett år.

Dette betyr at jo mer vi kan bygge ut intensivkapasiteten, og på et tidlig tidspunkt få flest mulig smittet og trygt gjennom et intensivforløp, jo raskere blir vi ferdig med epidemien. Samtidig blir det mindre kostnader og belastninger totalt for samfunnet. Imidlertid må vi ha i bakhodet at utbygging av sykehus- og intensivkapasitet for koronasykdom går på bekostning av pasienter med andre plagsomme, men ikke-livstruende sykdommer. Disse må vente, med flere uønskede konsekvenser og økt risiko jo lengre tid dette tar.

Ledig kapasitet

Foreløpig har vi klart å bygge ut intensivkapasiteten til å holde følge med epidemien. Faktisk er det slik at vi pr. i dag har ledig kapasitet på en del sykehus, selv om andre har fullt belegg. Det er konkrete muligheter og ressurser for raskt å bygge ut kapasiteten for korona ytterligere, om det skulle behøves.

Det er foreløpig også, så vidt vites, ingen rapporter om dødsfall hos norske koronapasienter forårsaket av konkret mangel på sterkt ønskelige intensivressurser.

Det blir derfor spennende å se fremover hvor godt vi klarer å balansere strenge tiltak opp mot ønskelig og full utnyttelse av et riktig nivå for økt intensivkapasitet. Håpet er å komme gjennom epidemien uten at dødeligheten totalt blir høyere enn den dessverre må være, samtidig som økonomien ikke blir unødig ødelagt.