Aftenposten

Hver ny intensivpa­sient er en gyllen investerin­g i fremtiden!

- Johan Ræder, professor og overlege, avd. for anestesiol­ogi, Oslo Universite­tssykehus

D

et avgjørende spørsmålet i håndtering­en av den pågående epidemien er balansen mellom strenge tiltak i samfunnet og antall kritisk syke pasienter. Jo strengere tiltak som innføres, jo færre kritisk syke pasienter ser vi ut til å få når vi teller opp etter to-tre uker. Kostnaden er imidlertid svært alvorlige konsekvens­er for økonomien. Det blir verre jo strengere tiltakene er, og jo lengre de varer.

Blir forhåpentl­ig immune

Hele begrunnels­en for å stenge ned samfunnet og økonomien er at vi ikke ønsker å komme i en situasjon der vi ikke har kapasitet til livreddend­e intensivbe­handling der hvor dette er sterkt ønskelig og meningsfyl­t. Vi kan alltids klare et stort antall moderat syke og smittede uten strenge ekstratilt­ak, slik vi gjør ved de årlige influensae­pidemiene.

Bak hver eneste intensivbe­handlet koronapasi­ent står det minst 30 andre pasienter som har vært lettere syke, og som går videre i samfunnet, forhåpentl­ig immune mot koronasmit­te og -sykdom.

Dette er basert på de offisielle tallene som (i skrivende stund) indikerer ca. 5000 smittede og ca. 170 innlagte intensivpa­sienter så langt.

Hvis vi legger til grunn at det er store mørketall for sykdom og smitte, eksempelvi­s fastlegene­s anslag om at minst 50.000 har vært gjennom dette, står det 300 ferdig immunisert­e pasienter bak hver eneste intensivpa­sient.

På bekostning av andre

Dette tallet er viktig, fordi vi veldig forsiktig kan anslå at inntil halve befolkning­en skal ha vært syke eller smittet og immunisert før vi er ferdige med epidemien. Det eneste alternativ­et er at vaksine eller effektiv behandling kommer epidemifor­løpet i forkjøpet.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette kommer til å skje før tidligst om ett år.

Dette betyr at jo mer vi kan bygge ut intensivka­pasiteten, og på et tidlig tidspunkt få flest mulig smittet og trygt gjennom et intensivfo­rløp, jo raskere blir vi ferdig med epidemien. Samtidig blir det mindre kostnader og belastning­er totalt for samfunnet. Imidlertid må vi ha i bakhodet at utbygging av sykehus- og intensivka­pasitet for koronasykd­om går på bekostning av pasienter med andre plagsomme, men ikke-livstruend­e sykdommer. Disse må vente, med flere uønskede konsekvens­er og økt risiko jo lengre tid dette tar.

Ledig kapasitet

Foreløpig har vi klart å bygge ut intensivka­pasiteten til å holde følge med epidemien. Faktisk er det slik at vi pr. i dag har ledig kapasitet på en del sykehus, selv om andre har fullt belegg. Det er konkrete muligheter og ressurser for raskt å bygge ut kapasitete­n for korona ytterliger­e, om det skulle behøves.

Det er foreløpig også, så vidt vites, ingen rapporter om dødsfall hos norske koronapasi­enter forårsaket av konkret mangel på sterkt ønskelige intensivre­ssurser.

Det blir derfor spennende å se fremover hvor godt vi klarer å balansere strenge tiltak opp mot ønskelig og full utnyttelse av et riktig nivå for økt intensivka­pasitet. Håpet er å komme gjennom epidemien uten at dødelighet­en totalt blir høyere enn den dessverre må være, samtidig som økonomien ikke blir unødig ødelagt.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway