I kriser som denne legges grunnlaget for nye, varige innovasjoner
A
rrangementet «Hack the Crisis Norway» samlet sist helg 700 deltagere over hele landet, fordelt på 336 lag, som tok tak i 220 innmeldte utfordringer.
Denne måten å drive frem innovasjoner på kunne vi med fordel sett mer av. Slik kan vi finne løsninger og omdisponere ressurser i samfunnet raskt.
Ta ideene videre
Lagene jobbet i 48 timer for å forme ideer, skape, teste, utvikle og pitche løsningen sin digitalt, til et dommerpanel. Lagene ble støttet av 230 frivillige mentorer og eksperter. Alt foregikk digitalt.
I tre kategorier stakk tre vinnere av med hver sin førstepremie til videreutvikling:
• Saving Lives: 3D-printer mot covid «Makers mot Covid-19» lager beskyttelsesutstyr som ansiktsmasker. De tar i bruk et verdensomspennende nettverk av 3D-printere og kobler disse til miljøer som trenger utstyret, for eksempel sykehus.
• Saving Communities: Omkrets
En løsning for å hjelpe innbyggerne å unngå å handle i butikken når det er for mange der. Man kan booke tid og med det imøtekomme myndighetenes restriksjoner for å unngå tette forsamlinger.
• Saving Businesses: Wham
Gavekort til virtuelle gaver, for eksempel kaffe og mat, som mottager kan benytte når koronakrisen er over og kafeer og utsalgssteder åpner igjen. Slik sikrer man fortsatt omsetning for kafeer og butikker. I tillegg ble det delt ut premier til annenplassene i hver kategori. Målet er å bidra til å hjelpe så mange som mulig av lagene med å ta sine ideer videre.
Alle løsningene som er kommet frem, bygger på eksisterende og kjent teknologi, bare satt sammen på en ny måte og dirigert mot et nytt mål. Det ligger også verdi i antallet initiativer man oppnår med denne tilnærmingen. Innovasjon kan ikke planlegges, det er noe som oppstår. Derfor ligger det stor innovasjonskraft i å ha så mange team, med så mange løsninger.
Dagens teknologi gjør det mulig å samle hundrevis av mennesker med ideer og skaperkraft til å lage nye, nyttige løsninger. Og det digitalt, og på kort varsel. Ulike nettbaserte plattformer gjør det mulig å samhandle og organisere dette på tvers.
En åpen, organisert prosess som den vi så denne helgen, har mobilisert frem masse ressurser som ligger latent i samfunnet, og som er klare til å levere løsninger kjapt og basert på umiddelbare behov som folk flest opplever akkurat nå. De tar tak i relevante og aktuelle problemer.
I tillegg mobiliseres kreativitet til å skape løsninger utenfor de definerte og strukturerte innovasjonsavdelingene eller forskningsmiljøene. Det samme gjelder ressurser til å gjennomføre. Dette i motsetning til styrte og mer lukkede innovasjonsprosesser, som foregår i spesifikke innovasjonsavdelinger eller forskningsmiljøer, men som vi også trenger.
Ikke minst ser vi verdien av offentlig og privat samarbeid, og at aktørene trekker veksler på hverandre, heller enn å konkurrere hverandre ut.
Eksisterende gründerkultur
Minst like viktig er det at vi har en eksisterende og velfungerende gründerkultur i Norge. Denne har vokst frem de siste ti årene, og vi har allerede sett flere vekstselskaper komme ut fra dette.
Helgens hackathon (satt sammen av hacking og maraton) viser oss hvordan det er mulig å samle krefter til å løse problemer på kort varsel. Hackathonet var organisert og gjennomført på én uke. Dette hadde ikke vært mulig uten et solid startupmiljø, der aktørene raskt finner hverandre og har en godt innarbeidet kultur for samarbeid og deling.
Selv om et hackathon i krisetid har et snev av at alt haster, ser vi at skaperkraften er enorm. Lysten til å være med og gjøre noe aktivt for å løse krisen er overveldende.
Dette viser oss også hvor viktig det er for Norge at vi har et godt samspill mellom startup- og vekstmiljøer og det mer etablerte næringslivet og andre offentlige og private aktører. De sistnevnte fattet raske beslutninger om å være med både på sponsorsiden og med deltagerlag. Dette er nødvendig både for omstillingen av norsk økonomi generelt, men også som en mulighet for raskt å skape nye innovasjoner i krisetider.
Vi har sett før at det er i kriser som denne at grunnlaget for nye, varige innovasjoner og selskaper blir lagt. Som etter forrige finanskrise.
Hva lærte vi?
Så hva kan vi lære av kraften som ligger i tiltak som «Hack the Crisis»?
For det første: Moderne verktøy og moderne tilnærming gjør det mulig å samle 1000 mennesker som produserer flere hundre initiativer med åtte dagers planlegging og 48 timers arbeid. Alt fra hjemmekontoret.
Når ulike mennesker med ulik bakgrunn og ulik kompetanse kommer sammen i tverrfaglige team og jobber mot et felles mål, oppstår nye løsninger og ideer. Det sitter ressurser og kompetanse der ute som brenner etter å få bidra. De trenger bare en arena og et rammeverk. Gjøres dette i skala, oppnår man store volum av løsningsforslag.
Alle med startupbakgrunn vet at geniale løsninger er unntaket og ikke regelen. De mest optimistiske hevder at én av ti oppstartsbedrifter lykkes. Dermed er slike massemønstringer et vesentlig bidrag til å finne gode løsninger som effektivt kan være med og avhjelpe situasjonen.
Gjort riktig vil dette kunne utgjøre et betydelig bidrag til å holde hjulene i samfunnet i gang, på tross av fysisk distansering, karantene og isolasjon.
Skaperkraften er enorm. Lysten til å være med og g jøre noe aktivt for å løse krisen er overveldende.