Sober søken etter en morder
Et stjernelag av skuespillere viser tragediens mange sider i Tilståelsen, en serie der vi følger både etterlatte og en etterforskers jakt på rettferdigheten.
Tilståelsen handler om jakten på en ekte morder i Storbritannia. Serien starter da 22 år gamle Sian O'Callaghan ble meldt savnet i 2001. Hun hadde vært ute på byen med venner, men kom aldri hjem.
Etterforskningen ble ledet av den erfarne overbetjenten Stephen Fulcher (Martin Freeman). Til slutt fant han henne drept, og mye tydet på at gjerningspersonen kunne ha tatt livet av flere.
I de to første episodene følger vi politiets kamp mot klokken for å finne Sian O'Callaghan. Episodene har et intenst driv som suger seerne rett inn i handlingen. Deretter synker både seriens og seernes puls, da underholdningsverdien må vike plass for etiske hensyn.
Etiske dilemma. TV-serier om ekte krimsaker, såkalt true crime, har vært en sterk trend de siste årene. Dokumentarseriene The Jinx (2014) og Making a Murderer (2015) markerte starten på fenomenet. I Norge har vi fått dokumentarserier som Hvem drepte Birgitte? (2018), Gåten Orderud (2018) og Seriemorderen i Orkdal (2020).
I slike true crime-serier er det ikke alltid morderen, men like gjerne rettssystemet, mediene og samfunnet, som fremstilles som skurkene.
Kritikere mener dette kan tippe over i glorifisering av mennesker som er dømt for alvorlige forbrytelser. Seriene kan bidra til å skape mer eller mindre berettiget tvil om riktige personer er dømt. I tillegg kan de skape unødvendig støy for de etterlatte, som opplever at deres livs mareritt og drapene på kjære blir gjort til underholdning.
For eksempel planlegger TVNorge å sende en ny dokumentarserie om Baneheia-drapene i Kristiansand i høst. Det er en serie som lages på tross av de etterlattes ønsker.
Tett på de etterlatte. I påskekrimmen Tilståelsen er derimot de etterlattes perspektiv sterkt til stede. Her handler det mye om Sian O'Callaghans familie og kjæreste, deres relasjoner seg imellom og sorgarbeidet.
Det er et empatisk valg av serieskaperne, men bidrar i perioder til at serien mister spenning og driv. Spesielt om man ikke kjenner hele saken fra før, kan Tilståelsen tidvis virke ufokusert.
Etter hvert blir det tydeligere hva serieskaperne ønsker å fortelle. Dette er ikke en klassisk hvem-gjorde-detkrimgåte. Serien har et bredere perspektiv og forteller om flere potensielle justismord.
TV-serie som fikk konsekvenser. Slik sett minner Tilståelsen om to av fjorårets desidert beste TV-serier, Unbelievable (Netflix) og When They See Us (Netflix). Begge var dempede dramatiseringer av ekte kriminalsaker fra nyere tid i USA.
I likhet med Tilståelsen viser disse seriene hvordan
mennesker på bunnen av samfunnet kan ha lavere rettssikkerhet enn ressurssterke mennesker.
Unbelievable handlet om jakten på en serievoldtektsmann, og When They See Us handlet om fem afroamerikanske gutter som ble uskyldig dømt for en overfallsvoldtekt. Sistnevnte serie fikk både konsekvenser for de involverte og reiste en offentlig debatt i USA om dramatisering av ekte krimsaker.
Med Tilståelsen risikerer serieskaperne neppe kritikk for å lage underholdning av en tragedie. Det er en taktfull og nøktern skildring av jakten på en mulig seriemorder. Serien setter også søkelys på et viktig tema som rettssikkerhet. Da blir utfordringen heller at handlingen spiller seg ut slik at seere på jakt etter sitrende spenning, kan bli skuffet.
Briljante skuespillere. Tilståelsen løftes imidlertid av noen av Storbritannias mest briljante skuespillere i de største rollene. Martin Freeman ( Sherlock og Fargo) spiller politietterforskeren som bruker tvilsomme metoder for å fange den skyldige og med det setter karrieren på spill.
Fabelaktige Imelda Staunton ( Vera Drakes hemmelighet) dukker først opp i en liten birolle. Hun er en av Storbritannias fremste kvalitetsskuespillere og skal blant annet spille dronning Elizabeth i sesong fem av The Crown (Netflix). Allerede fra starten av er det åpenbart at en så formidabel skuespiller kommer til å få en betydelig plass i handlingen.
Det viser seg at kvinnen hun spiller, Karen Edwards, har en narkoman datter som er forsvunnet. Datteren var
Serien fremstår som en sober og sannferdig skildring av en ekte tragedie. ’ Ingrid Åbergsjord, anmelder
prostituert, og det er mange år siden moren så henne. Dermed utvikler serien seg til også å handle om Karen Edwards kamp for at datterens forsvinningssak skal bli løst og at gjerningspersonen må straffes.
Karen Edwards må kjempe mot fordommer fra dem som ikke synes rettssikkerheten til en prostituert er like mye verdt å kjempe for som andres rettssikkerhet.
Nøktern og sannferdig. Serien fremstår som en sober og sannferdig skildring av en ekte tragedie. Den gir seerne rom til å trekke sine egne slutninger om hva som er rettferdig og demonstrerer kraftfullt hvordan en sak alltid har flere sider.
I Tilståelsen ser man hvordan lover og regler i en rettsstat kan komme i konflikt med menneskers rettferdighetsfølelse. Det er også en interessant skildring av hvordan mennesker som tilsynelatende gjør det rette, likevel kan bli hardt straffet om de ikke følger loven.
Selv om serien midtveis kan virke ufokusert, nøster serieskaperne det hele sammen i en gripende avslutning der rettferdigheten seirer.