La oss få de gamle skandalene tilbake
Det er snart ikke et menneske som snakker om Grand Prix eller Geir-Inge Sivertsen-saken lenger.
‘ Vi har begynt å snakke som om vi alle var nyinnmeldt i korttidsminneforeningen.
’
Før alt ble forandret, sier folk.
«Før denne uvirkelige tiden.»
Eller rett og slett bare dette ene, nostalgiske ordet på tre bokstaver som får alle til å sippe: «Før ...»
Vi har begynt å snakke som om vi alle var nyinnmeldt i korttidsminneforeningen. Som om alt var skjær idyll og lykke før covid-19.
Sannheten er at Norge sto til knes i skandaler og nasjonale rystelser også i dagene og ukene før uttrykket «i disse koronatider» ble århundrets mest forslitte klisjé.
Tidens skandale.
– Dette er tidenes skandale, sa Morten Thomassen i den norske Melodi Grand Prix-klubben til Aftenposten 15. februar. I stedet for den tradisjonsrike SMS-avstemningen måtte seerne i år logge seg inn på nrk. no for å stemme, men det fungerte ikke. Landet rundt satt mennesker beredt til å stemme på Rein Alexanders One last time, men det var ikke mulig.
– Katastrofeopplegg, sa Tone Damlis manager David Eriksen da en såkalt folkejury av 30 noksagter hadde kåret en helt annen vinner på udemokratisk vis.
Alle fortjente sparken.
Uken etter satt hundrevis av landsmenn sandfast på Gran Canaria. En særlig kraftig østavind hadde feid med seg urimelige mengder sand fra Sahara. Åtte Norwegian-fly sto parkert ved siden av hverandre i Las Palmas. De som hadde reist med SAS, fikk veldig lite informasjon.
– Informasjonsavdelingen til SAS er totalt ubrukelig. Samtlige bør få sparken, sa Oddvar Stenstrøm, trolig på vegne av flere, på telefon til Dagbladet. Ekstra ille var situasjonen for 180 Apollo-reisende som hadde sittet sandfast i to døgn på Tenerife. Da flyet deres omsider skulle få dra, kom en cateringbil og lagde riper i flykroppen. Ny natt på hotell. «Først sandfast, så cateringbilfast», sa en mann i oppgitthet til nettstedet flysmart24. no, han skulle ha hentet familien på Gardermoen.
Det fløt over til slutt.
28. februar ba Geir-Inge Pedersen om å få gå av som fiskeri- og sjømatminister etter bare en måned og fire dager i jobben. Pedersen var frimurer og hadde fått etterlønn fra Lenvik kommune i tiden han var statssekretær før jul.
Kanskje var det dråpen som fikk det til å flyte over. Kanskje var det nettopp Sivertsen-saken som fikk så mange til å tenke, etter Frps utmarsj fra regjering, krisen i Venstre, NAVskandalen, Y-blokk-skandalen, MGPskandalen, sandfast-skandalen og cateringbilfast-skandalen at nå kan vi ikke ta mer på en stund.
Det holder! Pause!
Selvsagt var det ikke en pause av den inneværende og nå etter hvert irriterende langvarige sorten vi hadde ønsket oss, ikke på noen måte. Men fiskeriminister Ingebrigtsen kommer til å sitte lenger enn Sivertsen gjorde. Bare vent og se.