IDRETTENS FØRSTE HOLLYWOODSTJERNE
Med korte skjørt og piruetter fikk hun idrettsverdenen til å måpe. Men Sonja Henie ble for stor for hjemlandet Norge.
Å
rangere idrettsutøvere fra ulike grener er alltid en vrien øvelse.
Marit Bjørgen har tittelen tidenes vinterolympier med åtte gullmedaljer fordelt på 24 starter og fem OL.
Men hvor mange gullmedaljer hadde Sonja Henie vunnet om hun hadde fått like mange sjanser som Bjørgen?
Det får vi aldri svar på.
Det vi vet, er at Sonja Henie fikk kun én sjanse hver gang hun deltok i OL – og vant tre strake gull i kunstløp i 1928, 1932 og 1936.
Det vi også vet, er at Henie var en kvinne forut for sid tid, en kvinne som utfordret datidens kvinnebilde og ble idrettens første Hollywood-stjerne.
En kvinne som endret kunstløp fra å være en fritidsaktivitet for rike mennesker til å bli en seriøs konkurranseidrett og en av vinter-OLs mest prestisjetunge øvelser.
Kom med snøstormen
Våren var på vei. Så kom den verste stormen Oslo noensinne hadde opplevd – og meg.
Slik beskriver Sonja Henie med egne ord sin entré til livet i biografien
Mitt livs eventyr.
Hun ble født i april 1912, da en snøstorm herjet med Frogner i Oslo. I Thomas Heftyes gate, noen få piruetter fra Frogner stadion, vokste hun opp med en meget ambisiøs og bestemt pappa: pelshandleren og forretningsmannen Wilhelm, som selv var god både på sykkelsetet og med skøyter på bena.
Penger var ikke mangelvare, Wilhelm så at datteren var talentfull på skøyter og betalte i dyre dommer for de beste instruktørene.
For pappa Henie var det ingen barneidrettsbestemmelser. Sonja Henie ble tatt ut av skolen allerede i fjerde klasse for å kunne konsentrere seg kun om én ting: bli verdens beste i kunstløp.
Det ble hun også i ung alder.
OL-debuterte som 11-åring
Henie ble nummer åtte av åtte deltagere i Chamonix i 1924, historiens første vinterOL.
Pappa Wilhelm ble rasende og mente datteren på nesten 12 år var bortdømt.
Men det skulle komme nok muligheter til å revansjere seg.
Tre år senere vant hun VM-gull hjemme i Oslo. Henie utførte en dobbel aksel, som kun menn hadde klart før henne.
Det var det første av ti strake VM-gull i perioden 1927–36. Men det hun huskes best for, var tre OL-gull på rad i 1928, 1932 og 1936.
Ikke bare var hun veldig god på skøytene. Hun var rett og slett uovervinnelig.
Beundret over hele verden
Det var stilen, kjolene og de usannsynlige piruettene som var hennes storhet.
Idrettsverdens nye ballerina revolusjonerte kunstløp.
Det som var kjent som en litt kjedelig og konservativ idrett med tung påkledning, ble plutselig den mest populære øvelsen i vinter-OL.
Sonja Henie fikk tilskuerne til å måpe med sin eleganse og sjarm. Hun fikk beundrere over hele verden og hilste like begeistret på presidenter og kongelige.
Suksess og glamour på glattisen åpnet døren for en ny og større verden.
Henie vant tre OL-gull i tre strake leker og ti VM-gull før hun dro til Hollywood for å bli filmstjerne. Pionéren fra Oslos vestkant var blant de beste også der.
Braksuksess i Hollywood
Hun var salgsplakat på Madison Square Garden i New York, og hun glitret i isshow over hele USA.
«The Ice Queen of Norway» skrev en femårskontrakt på fem filmer med filmselskapet 20th Century Fox.
Hun ble en kassasuksess, og for debutfilmen One in a Million fikk Henie 75.000 dollar.
På de fem filmene totalt tjente hun 400.000 dollar. Ut fra dagens valutakurs er det nærmere 5 millioner kroner, og det var et svimlende beløp i 1937.
Det sies at det ikke finnes noen nordmann som har satt større spor etter seg i USA enn Sonja Henie.
Hun har en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 2000 kåret Sports Illustrated henne til den fjerde største idrettskvinne gjennom tidene.
Hun har vært «covergirl» i verdens største ukentlige magasin, Time Magazine.
Og det er ikke mer enn seks år siden magasinet Vanity Fair brukte adskillig spalteplass på «the first international athleteactress-superstar of modern times» i forbindelse med OL i Sotsji.
Nazihilsen med Hitler
Samtidig var det delte oppfatninger av Henie hjemme i Norge.
Mye av grunnen skyldtes en spesiell hilsen da hun vant sitt tredje OL-gull i Gar
Våren var på vei. Så kom den verste stormen Oslo noensinne hadde opplevd – og meg.
Sonja Henie beskriver sin egen fødsel i biografien Mitt livs eventyr.
misch-Partenkirchen i 1936.
Noen få uker tidligere vant Henie EMgull i Berlin som oppladning til OL. På tribunen satt Adolf Hitler, som ble sjarmert av den blonde norske kunstløperen. Nazilederen var så begeistret at han inviterte Henie med på lunsj i Ørneredet i Berchtesgaden.
Under kunstløpøvelsen i OL satt Hitler igjen på tribunen. Henie vant OL-gullet etter å ha fått tøff kamp av den britiske 15-åringen Cecilia Colledge. Adolf Hitler var henrykt og gratulerte den norske gullvinneren, som smilte og neiet.
Bildet av en overlykkelig Henie som tok Hitler i hånden, gikk verden rundt.
Også til Norge.
Om Henie var naiv eller ikke la så veldig mye i hilsenen til den tyske nazilederen, er ikke godt å si.
Selv hevdet Henie at det var en høflig gest og ikke politisk motivert. Hun var en kunstner på isen og ikke politisk engasjert.
Henie forsvarte seg med at hun ikke visste hva en nazist var.
Filmkarriere i fritt fall
Episoden vakte ikke så mye oppmerksomhet der og da, men det skapte et problematisk forhold til hjemlandet Norge under andre verdenskrig. Hennes flørt med nazismen var vanskelig å akseptere.
Krigen skapte også problemer for filmbransjen. Henies siste filmer hadde liten inntjening, og Fox ville ikke fornye kontrakten.
Filmkarrieren var i fritt fall.
Livet handlet i større grad om menn, fester og alkohol. I Sonja Henies verden dreide alt seg om Sonja Henie.
Henie våget ikke å vise seg hjemme i Norge før i 1953.
Men showene på Jordal Amfi i Oslo ble en publikumssuksess. Totalt kom det 360.000 tilskuere for å se de 33 forestillingene av isshowet «Holiday Ice-Revue».
Hun ble likevel ikke sett på som veldig populær.
Folk hadde ikke glemt flørten med Hitler. Dessuten hadde hun skaffet seg amerikansk statsborgerskap. Henie ble for amerikansk for det norske publikum. Og hun utfordret det som den gangen var det etablerte kvinnebildet.
Døde på flytur
Etter to korte ekteskap med amerikanske menn, giftet Henie seg med skipsreder Niels Onstad i 1956.
Det var ekteparets donasjoner som gjorde at Henie Onstad Kunstsenter ble åpnet i 1968.
Sonja Henie døde 12. oktober 1969 av leukemi, 57 år gammel, om bord på et fly fra Paris til Oslo.
Sonja Henie vant verden. Men hun taklet kanskje ikke berømmelsen.
Hun var eventyrprinsessen som vokste seg for stor for Norge.
Kilder: Aftenposten arkiv, biografien Mitt livs eventyr, Store Norske Leksikon, Norges