Hvorfor blir viruset kritisk for noen mens andre går fri?

En norsk studie skal gi svar på hvorfor viruset blir kritisk for noen og ikke for andre.

Tom Helmer Flinskau (48) ble veldig syk etter å ha blitt smittet i Østerrike. Nå er han blitt forskningsobjekt.

Torsdag 30. januar går overlege Jan Cato Holter i sin egen verden. Han har vakt på mikrobiologisk avdeling på Ullevål sykehus. Men tankene flyr av gårde til det nye virusutbruddet i Kina. Viruset er helt nytt, og det sprer seg raskt.

Holter har tidligere vært med på flere utbrudd med bakterier, antibiotikaresistens og virus. Men forskningen som gir viktige svar om epidemien, kommer nesten alltid på etterskudd.

Svar på viktige spørsmål blir kjent først lenge etter utbruddet eller epidemien er over. Hva hvis man ikke har så god tid nå?

Hvordan kan han få satt i gang et forskningsprosjekt med det samme viruset kommer til Norge?

– Jeg har spart på den gule lappen jeg skrev for å minne meg selv på å ringe regional etisk komité i en pause mellom alle pasientene. Spørsmålet var: Hvis vi på faglig side kunne legge frem en komplett prosjektbeskrivelse for studien på kun tre dager, kunne de da gi oss en hastevurdering? forteller Holter.

Samme kveld erklærer Verdens helseorganisasjon at koronaepidemien er en global folkehelsekrise.

Hvorfor blir noen alvorlig syke?

Det haster. Holter bruker de neste tre dagene på å etablere en gruppe forskere som kan være med på prosjektet.

Én er i Barcelona, én i Etiopia, noen i Oslo.

Overlege Susanne Dudman er på vei fra en liten landsby i Bangladesh da Holter ringer henne. Dudman er førsteamanuensis i virologi ved Universitetet i Oslo og har nettopp gjennomført feltarbeid for en vaksinestudie.

Hele veien hjem jobber hun sammen med resten av teamet med prosjektbeskrivelsen. På vei til flyplassen, på flyet, i transitt i Bangkok. Minutt for minutt tar prosjektet form.