Uten migranter er ikke Europas matforsyning garantert

Mens koronapandemien feier over Europa, har ledere i EU lovet at matforsyningen vil være garantert. Imidlertid har jordbruksforeningene i løpet de siste dagene slått alarm om at høstingen kan stå i fare grunnet mangel på arbeidskraft. Et anslag er at 300.000 arbeidere mangler i Tyskland, 200.000 i Frankrike, og at 25 prosent av Italias gårdsarbeidere ikke er klare for å høste vårens og sommerens avlinger.

Økende frykt

Dette skyldes, uavhengig av hva Europas populister påstår, at jordbruket vårt i stor grad er avhengig av arbeidsinnvandring.

Nedstengninger over hele EU betyr at sesongarbeidere fra sentrale og østlige EU-stater ikke kommer seg til gårder andre steder. Den økende frykten som følge av den dramatiske situasjonen i Italia og Spania kan også være årsak til at mange holder seg hjemme. I mellomtiden har sesongarbeidere utenfor EU problemer med å komme seg inn på grunn av tiltakene som er innført av nasjonale myndigheter, selv om unntak for EUs reiseforbud ble utvidet 30. mars til å omfatte sesongarbeidere. Jordbær vil være mangelvare denne sommeren på grunn av blokkeringen av sesongarbeidere fra Marokko, som vanligvis reiser til Sør-Spania hvert år for å plukke jordbær.

Sprøyter inn midler

Landbruksministre i EU og Europaparlamentet har kjempet for å adressere konsekvensene pandemien har for europeisk jordbruk. Prosedyrer for å få tilgang til subsidier fra EUs felles landbrukspolitikk er blitt mindre strenge, og midler blir sprøytet inn i sektoren for å holde bønder og bedrifter flytende.

De franske og tyske regjeringene ber arbeidsledige statsborgere om å få seg jobber som de ikke har ønsket å gjøre på flere tiår. Imidlertid retter politikere tilsynelatende ikke søkelyset mot menneskene som plukker våre frukter og grønnsaker, pakker og behandler maten vår og som frakter den over hele Europa. Faktisk vil samtaler om å kutte byråkratiet og stanse rapporteringskrav sannsynligvis forverre arbeidsforholdene.

Ikke bærekraftig

Allerede før pandemien rammet Europa, slet landbrukssystemet med å holde seg økonomisk levedyktig, til tross for enorm EU-finansiering. Det var ikke bærekraftig, hverken miljømessig eller sosialt. Jordtømming, forgiftning av akviferer og konsentrert makt som følge av kartellsamarbeid i detaljhandelen har presset prisene så langt ned at de i mange tilfeller ligger under produksjonskostnadene. Eksisterende og forestående forskning publisert av Open Society European Policy Institute (OSEPI) indikerer at bønder tyr til det eneste kostnadskuttet de har kontroll over – prisen på arbeidskraft.

Katastrofale skader

Dette har ført til utbredt utnyttelse av arbeidskraft ikke bare i land som Italia, hvor forholdene ofte minner om slaveri, men også i Tyskland,

Sverige og Nederland, hvor smutthull brukes for å redusere lønningene eller begrense rettighetene. I Sør-Europa tjener tusenvis av arbeidsinnvandrere på gårder til livets opphold ved å bo i leirer og under uhygieniske forhold, hvor pandemien kan forårsake katastrofale skader. Like i nærheten, i åkrene, jobber arbeiderne ofte uten verneutstyr.

Så hva kan og bør EU gjøre?

Pandemien gir EU en mulighet til å gjennomgå sitt landbruks- og matsystem for å gjøre det grønnere, mer rettferdig og effektivt, med kortere forsyningskjeder og mindre omveier, tilstrekkelige priser for både bønder og forbrukere, samt garanterte arbeidsrettigheter for arbeidstagere.

Jordbruket vårt er i stor grad avhengig av arbeidsinnvandring, skriver Giulia Lagana. På bildet: En arbeider høster asparges i Geiselhöring i Tyskland.

Miljøstandarder og arbeidsvilkår

Den felles landbrukspolitikken (CAP) er under reform for øyeblikket. Nye CAP, som skal rulles ut neste år, forventes å omfatte overholdelse av miljøstandarder blant kriteriene for å gi subsidier til jordbruk. Arbeidsvilkår bør også være blant disse betingelsene. Jordbrukssamfunnene er spesielt hardt rammet av krisen, så finansiering til bygdeutvikling, som skulle kuttes fra 2021, bør økes.

For å håndtere mangelen på arbeidskraft under nedstengningene kan EU-kommisjonen drøfte forslaget fra Europaparlamentets landbrukskomité om å innvilge et spesielt passérbrev (nødpass) for sesongarbeidere fra østlige medlemsland. For å sikre at arbeidere også kommer fra utenfor Europa, bør kommisjonen oppjustere sine eksisterende pilotprosjekter for lovlig migrasjon.

Så langt har ordningene hovedsakelig involvert et lite antall fagarbeidere, for eksempel teknologiske spesialister fra Nord-Afrika, men store EU-koordinerte kanaler for sesongarbeidere ville samsvart med tilbud og etterspørsel på Europas gårder. En enkel screeningprosess, garantien om verneutstyr og ordentlige arbeidsforhold vil også sikre overholdelsen av arbeidsrettigheter samt redusere bekymring for smitte på begge sider.

Krisen som har oppstått fra spredningen av koronaviruset, har vist oss hvor skjørt og uholdbart matforsyningssystemet vårt er ”

Millioner i limbo

Nasjonale regjeringer i medlemsland som Italia og Spania bør støttes hvis de bestemmer seg for å innvilge amnesti for udokumenterte migranter, som er den mest utsatte gruppen av utnyttbar arbeidskraft som allerede er i landet. Store migrantmottak og interneringssentre bør legges ned over hele EU, og personer bør flyttes til mindre boenheter hvor det er rom for å holde avstand seg imellom. I de fleste EU-land har suspensjon av asyl- og innvandringsprosesser som følge av pandemien ført til at millioner av mennesker er i limbo, og mange kan miste IDpapirer.

Tillatelser bør derfor forlenges automatisk, en praksis Portugal allerede har innført.

Forberedt til neste krise

Selv om det er viktig å støtte bønder i denne krisen, vil ikke innsprøyting av mer penger i et ødelagt system kunne fikse dette. Derimot kan det ende med subsidiering av forurensere og kanskje ikke komme arbeidstagere til gode, da stadig mer penger i bøndenes lommer ikke er en garanti for høyere lønn for arbeidere.

Krisen som har oppstått fra spredningen av koronaviruset, har vist oss hvor skjørt og uholdbart matforsyningssystemet vårt er.

EU-institusjonene og de nasjonale myndighetene bør handle nå for å sikre at maten vi spiser, ikke blir produsert ved å utnytte mennesker og jordkloden – og for at vi er forberedt for den neste krisen.