Aftenposten

Helsetoppe­r: Norge ville ikke blitt stengt på samme måte nå

I mars kom FHI med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange mene at tiltakene er overdrevne. Det var et av rådene som ikke ble lyttet til.

- Daniel Røed-Johansen og Odd Inge Aas

12. mars: Da Norge ble stengt ned

Hva skjedde? Det statsminis­teren erklærte som de sterkeste tiltakene i fredstid, ble innført. Tiltakene innebar blant annet stengte skoler og barnehager og stengning av en rekke virksomhet­er. På dette tidspunkte­t hadde Helsedirek­toratet ansvaret.

Hva ble konsekvens­ene? Ingen vet akkurat hvor store samfunnsko­stnadene til slutt vil bli. Men mange av konsekvens­ene er synlige. SSB anslo at stengte skoler kostet Norge 1,7 milliarder kroner pr. skoledag, Nav-tall viser hvordan arbeidsled­igheten skjøt i været, og pågangen på hjelpetele­fonene for utsatte barn er blitt langt større. For å nevne noe.

Hva var fagrådene? «Vi tilrår ikke skolesteng­ninger nå i fase 1, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser», skrev Folkehelse­institutte­t i sitt råd 12. mars. De mente at stengninge­r av virksomhet­er «må vurderes nøye og fra sak til sak i kommunene», og de foreslo at man heller kunne stimulere frivillige tiltak for å øke avstand mellom personer eller benytte virksomhet­er i mindre grad.

FHI kom med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange oppfatte epidemien som lite alvorlig, i alle fall for dem selv, og de kan mene at tiltakene er overdrevne.

Det er viktig å understrek­e at FHI så behovet for å innføre sterkere tiltak. Grunnen til det var at de første tilfellene med ukjent smittekild­e, var oppdaget. Men de påpekte at de aller sterkeste tiltakene ikke var godt faglig begrunnet. Hva var begrunnels­en? For beslutning­stagerne ble usikkerhet­en for stor. For eksempel var det større tvil den gang enn nå om hvor sterkt barn ville bli rammet av dette viruset, og de fryktet at helsetjene­sten skulle overbelast­es om smitten kom ut av kontroll.

«Tiltakene anses nødvendige både for å beskytte sårbare grupper og for å oppretthol­de nødvendig kapasitet i helsetjene­sten», skrev Helsedirek­toratet i begrunnels­en. De vurderte at «den samfunnsme­ssige nytten ved smittevern­tiltaket» ville overstige ulempen for de berørte.

24. mars: Da viruset skulle slås ned

Hva skjedde? Nå hadde regjeringe­n overtatt ansvaret. Den fastsatte en strategi om å slå ned smittespre­dningen fremfor å bremse den. Tiltakene ble forlenget til over påske, og det ble innført et nytt råd om ikke å være mer enn fem personer samlet.

Hva ble konsekvens­ene? Tiltakenes høye kostnad fortsatte å løpe dag for dag. Nye beregninge­r har i ettertid vist at smittespre­dningen trolig var på et lavt nivå i god tid før dette, men det visste man ikke da.

Hva var fagrådene? I denne runden hadde også Helsedirek­toratet en rådgivende rolle. Mens de anbefalte en slå ned-strategi, var rådet fra FHI å vente med valg av strategi. De ville ha mer kunnskap først, blant annet om effekten av skolesteng­ning.

I et internt notat fremkom det at det særlig var ett tiltak smittevern­ekspertene i FHI mente man burde se på «snarlig»: å åpne skolene for de yngste barna.

Helsedirek­toratet vektla en fersk rapport fra Imperial College i London. Der var konklusjon­en at det ikke var mulig å bremse epidemien uten å overbelast­e helsevesen­et. Hva var begrunnels­en? Det viktigste argumentet var fortsatt å unngå sammenbrud­d i helsetjene­sten. Samtidig trengte regjeringe­n mer tid til å se effekten.

7. april: Forsiktig gjenåpning

Hva skjedde? Solberg sa at «sammen skal vi ta hverdagen tilbake». Hun fortalte at barnehagen­e kunne åpnes 20. april. De fire første trinnene på barneskole­n skulle starte igjen 27. april. Elevene fra 5. til 10. trinn skulle fortsatt ha hjemmeskol­e. Det samme måtte de aller fleste på videregåen­de skole, høyskoler og universite­ter.

Psykologer og fysioterap­euter (20. april), frisører og hudpleiere (27. april) fikk datoer for gjenåpning. Hytteforbu­det ville bli opphevet (20. april). Hva ble konsekvens­ene? I mange europeiske land ble det varslet at skolene skulle åpnes etter påske (2. påskedag var 13. april). I Norge måtte de minste vente to uker ekstra, mens de eldste elevene ikke visste når de kunne komme tilbake til skolen.

Det fikk konsekvens­er for mange foreldres arbeidsdag. Kostnadene for næringsliv­et var fortsatt store. Mange sårbare barn fikk fortsatt ikke oppfølging­en de vanligvis får på skolen.

Hva var fagrådene? «Slik smittesitu­asjonen er i dag, er det vår vurdering at konsekvens­ene for barn og unge ikke står i forhold til risikoen for smitte som åpne barnehager og skoler represente­rer», skrev en ekspertgru­ppe som vurderte gjenåpning av skolene.

Deres konklusjon ble derfor «at det ikke er grunnlag for videreføri­ng av dagens nasjonale stengnings­vedtak». De mente oppstart kunne skje 20. april. Hva var begrunnels­en? Kunnskapsm­inister Guri Melby hadde flere møter med ulike interesseo­rganisasjo­ner. Tilbakemel­dingene derfra var at det var behov for god tid til forberedel­sene slik at ansatte, foreldre og elever ville være trygge. 7. mai: Resten av gjenåpning­en

Hva skjedde? 56 dager etter at Norge ble stengt ned, kom beskjeden om nærmest full gjenåpning. Statsminis­terens mål var at det meste skal være i gang igjen 15. juni.

Det ble bestemt at alle trinnene på barne-, ungdoms- og videregåen­de skoler kunne starte igjen 11. mai. Serverings­steder som ikke selger mat (1. juni), og treningsse­ntre (15. juni), fikk datoer for gjenåpning.

Hva ble konsekvens­ene? Mange ansatte fikk mer tid til jobb når de ikke lenger måtte ta hensyn til barnas hjemmeskol­e. En rekke bedrifter kom sakte, men sikkert i gang igjen. Hva var fagrådene? FHIs rapport var denne gangen i stor grad en gjennomgan­g av de tiltakene som allerede var gjennomfør­t. Deres konklusjon var at mange av dem hadde hatt liten effekt. Hva var begrunnels­en? Solberg understrek­et igjen at gjenåpning­en skulle skje gradvis. Derfor må noen sektorer vente til juni før de kunne komme i gang igjen.

Ville ikke gjort det samme i dag

Hygieneråd, testing, smittespor­ing og isolering er tiltak alle er enige om at har effekt. Det er de mest kostbare tiltakene som har skapt splid.

Rett før helgen sa FHI-direktør Camilla Stoltenber­g til NRK at Norge kanskje kunne klart å få kontroll over smitten uten å stenge ned så kraftig. Helseminis­ter Bent Høie har understrek­et at tiltakene samlet sett har hatt god effekt.

– Jeg mener det var riktig å sette inn kraftfulle tiltak. Så kan man diskutere om man ville valgt nøyaktig de samme tiltakene i dag. Da tror jeg ikke svaret er ja på alt det. Men det var basert på kunnskapen vi hadde den gangen, sa helsedirek­tør Bjørn Guldvog til Aftenposte­n nylig.

Jeg mener det var riktig å sette inn kraftfulle tiltak

Helsedirek­tør Bjørn Guldvog

 ??  ??
 ??  ?? Direktør i Folkehelse­institutte­t Camilla Stoltenber­g, helseminis­ter Bent Høie, statsminis­ter Erna Solberg og helsedirek­tør Bjørn Guldvog da Norge ble stengt.
Direktør i Folkehelse­institutte­t Camilla Stoltenber­g, helseminis­ter Bent Høie, statsminis­ter Erna Solberg og helsedirek­tør Bjørn Guldvog da Norge ble stengt.
 ?? Foto: Hans Olav Torgersen ?? 12. mars stengte Norge. Det var uvanlig stille i hovedstade­n.
Foto: Hans Olav Torgersen 12. mars stengte Norge. Det var uvanlig stille i hovedstade­n.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway