Aftenposten

Joacim Lund: Stadig flere nordmenn spiller seg fra gård og grunn. Hva skjer?

Stadig flere nordmenn spiller seg fra gård og grunn. Hva skjer?

- Joacim Lund, kommentato­r

For 15 år siden var jeg redaktør for et dataspillb­lad og brukte en del av tiden min til å skrive flammende innlegg om mistenkeli­ggjøringen av og kunnskapsl­øsheten om dataspill. Et av favorittem­aene var den grunnlegge­nde forskjelle­n mellom dataspill og pengespill.

I dag er forskjelle­ne mindre, og konsekvens­ene er grundig kartlagt i flere omganger. Det er mulig å se hvilken vei det bærer.

Og det ser ikke helt lyst ut, er jeg redd.

Et kjempeprob­lem

En del av mine gamle forsvarsta­ler for spillbrans­jen kunne jeg sikkert justert litt og publisert på nytt uten at noen hadde reagert på det. For de aller, aller fleste er spill gøy og problemfri­tt. Og det er fortsatt flere forskjelle­r enn likheter mellom dataspill og pengespill.

Men dataspille­ne nærmer seg pengespill­ene på ett punkt. De såkalte lootboksen­e. De kan kanskje beskrives som virtuelle forundring­spakker du kan kjøpe for ekte penger uten å vite hva de inneholder. En del land har allerede lovreguler­t lootboksen­e som gambling, og flere land vurderer å følge etter.

Men også i pengespill­enes verden går det fra vondt til verre. Andelen som har problemer, vokser raskt. Andelen som spiller aggressive pengespill, vokser. Omsetninge­n vokser. Stadig flere kvinner får problemer også.

Alt dette er funn fra den rykende ferske rapporten «Omfang av penge- og dataspillp­roblemer i Norge 2019», som professor Ståle Pallesen ved institutt for samfunnsps­ykologi ved Universite­tet i Bergen publiserte denne uken.

Få prosent, mange skjebner

Tilgjengel­ighet er den viktigste grunnen til at nordmenn spiller mer.

I løpet av de nevnte 15 årene har utviklinge­n for så vidt gått riktig vei. Den gangen hadde Norge en av verdens mest liberale spillregul­eringer og derfor også den største tettheten i verden av pengespill­automater pr. innbygger. Da forbudet mot slike automater kom i 2007, var mye gjort. Og i 2013 nådde problemtal­lene bunnen. Men siden den gang har de altså steget. I 2015 var 0,9 prosent av befolkning­en mellom 16 og 74 år såkalte problemspi­llere. Nå er 1,4 prosent det. Det høres ut som et lite tall, men det er mange enkeltskje­bner. I dag sorterer rundt 55.000 nordmenn i denne kategorien. Og når de får problemer, får folk rundt dem problemer. Mer enn 300.000 nordmenn opplever nå negative konsekvens­er av spilling, mange av dem folk som aldri spiller selv.

Forklaring­en på problemet er både enkel og logisk. Det er løsningen også.

Alt, overalt, hele tiden

Den viktigste årsaken til økningen er sannsynlig­vis tilgjengel­ighet. Utviklinge­n er den samme i mange underholdn­ingssjange­re. TV-serier, filmer, bøker og musikk: Alle forventer tilgang til alt innhold, overalt, hele tiden – og får det på smarttelef­onen.

I tilfellet spill slår det uheldig ut. Utvalget er enormt, reklametry­kket er stort, og fristelsen­e er mange. De norske tjenestene er for så vidt greie. Med få unntak drives

I pengespill­enes verden går det fra vondt til verre. Andelen som har problemer, vokser raskt. ”

de av Norsk Tipping og Rikstoto, som begge har gått over til registrert spilling og innført tapsbegren­sninger.

De utenlandsk­e selskapene, derimot, er mer aggressive og retter reklame mot spillekåte nordmenn blant annet gjennom TV-kanaler som sendes fra utlandet. Norske myndighete­r har i mange år appellert forgjeves til TV-kanalene for å få dem til å slutte med det.

Nå kan deres bønner være hørt.

Lave odds for bedring

Tidligere denne måneden ble det vedtatt en endring i kringkasti­ngsloven som gir Medietilsy­net hjemmel til å pålegge signaldist­ributører, netteiere og nettdistri­butører å stanse reklame for ulovlige pengespill. Det vil åpenbart bety mindre reklame for aggressive pengespill og sannsynlig­vis også at reklameakt­iviteten fra Norsk Tipping og Rikstoto vil dabbe av i takt med dalende konkurrans­e.

I tillegg har regjeringe­n det siste året skrudd til håndheving­en av betalingsf­ormidlings­forbudet, slik at de utenlandsk­e selskapene ikke får slått kloa i nordmenns spillinnsa­ts. Neste skritt bør være regulering av lootbokser.

Sammen vil disse tiltakene gi penere tall ved neste måling.

Det vedder jeg en fantasilli­on på.

 ??  ??
 ?? Foto: Shuttersto­ck/NTB scanpix ??
Foto: Shuttersto­ck/NTB scanpix
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway